fredag, mai 21
English - Norsk - Francaise
«Det høres ut som om de synger når de snakker», er noe utlendinger kan si om nordmenn og språket vårt. Vi bruker veldig mye vokaler, og har sjeldent mer enn to konsonanter imellom. I tilegg har vi også to vokaler vi er ganske så alene om: æ,ø,å.
Vi går også mye opp og ned i toner når vi snakker.
Også uttaler vi de aller fleste bokstaver, uansett hvor i ordet de står. I fransk derimot uttales ikke bokstaver som s og e i slutten av et ord, eller h i starten. Nordmenn uttaler alle disse i slutten av et ord, og h i starten, selvom lyden er veldig svak og nesten uhørlig.
Norsk og Engelsk var før to veldig like språk og vi kunne forstå hverandre, men idag er språkene veldig forskjellig både i ordforhold og uttale. Engelskmennene uttaler for eksempel «e» slik vi uttaler «i». Men vi har noen ord til felles som «egg» som også uttales nokså likt. Eller «smile» som også er likt i skrivemåte men ikke så likt i utalemåte. Vi har også en del ord som ligner ganske mye i skrivemåte og/eller i lyden. For eksempel ordene «Come» og «Komme».
Det norske språket og fransk, som jeg lærer på skolen, har en del forskjeller. Setningsoppbygningen er som regel forskjellig, noe engelsk og norsk har ganske likt. Og det er veldig få lignende ord i det Norske og Franske språket. Derimot har engelsk og fransk mange ord som kan sammenlignes.
I Fransk setter man for eksempel adjektivet nesten alltid bak substantivet, mens det er omvendt i norsk. Også sier man «jeg meg vasker» mens man sier «jeg vasker meg» på norsk.
Norsk har også veldig mange dialekter og variasjoner av språket, og variasjoner i hvilke ord som brukes for forskjellige ting. For eksempel sier bergenserne «boss» og «disse» istedet for «søppel» og «huske» slik som vi fra oslo området sier.
Det er også andre land som har dialekter, men da er ofte dialektene basert på sosiale klasser i samfunnet. I Norge har vi mange dialekter, og heller forskjeller innenfor hver enkelt dialekt som forteller noe som sosial klasse.
De tre språkene jeg har nevnt er ganske forskjellige når det kommer til bøyning. Jeg vil si at Engelsk har minst bøyning av verbene etter skjønn og antall. Norsk kommer på en andre plass med litt flere bøyninger og til slutt; Fransk!
Vi går også mye opp og ned i toner når vi snakker.
Norsk og Engelsk var før to veldig like språk og vi kunne forstå hverandre, men idag er språkene veldig forskjellig både i ordforhold og uttale. Engelskmennene uttaler for eksempel «e» slik vi uttaler «i». Men vi har noen ord til felles som «egg» som også uttales nokså likt. Eller «smile» som også er likt i skrivemåte men ikke så likt i utalemåte. Vi har også en del ord som ligner ganske mye i skrivemåte og/eller i lyden. For eksempel ordene «Come» og «Komme».
Det norske språket og fransk, som jeg lærer på skolen, har en del forskjeller. Setningsoppbygningen er som regel forskjellig, noe engelsk og norsk har ganske likt. Og det er veldig få lignende ord i det Norske og Franske språket. Derimot har engelsk og fransk mange ord som kan sammenlignes.
I Fransk setter man for eksempel adjektivet nesten alltid bak substantivet, mens det er omvendt i norsk. Også sier man «jeg meg vasker» mens man sier «jeg vasker meg» på norsk.
Norsk har også veldig mange dialekter og variasjoner av språket, og variasjoner i hvilke ord som brukes for forskjellige ting. For eksempel sier bergenserne «boss» og «disse» istedet for «søppel» og «huske» slik som vi fra oslo området sier.
Det er også andre land som har dialekter, men da er ofte dialektene basert på sosiale klasser i samfunnet. I Norge har vi mange dialekter, og heller forskjeller innenfor hver enkelt dialekt som forteller noe som sosial klasse.
De tre språkene jeg har nevnt er ganske forskjellige når det kommer til bøyning. Jeg vil si at Engelsk har minst bøyning av verbene etter skjønn og antall. Norsk kommer på en andre plass med litt flere bøyninger og til slutt; Fransk!
torsdag, april 8
Gutten i den stripete pysjamasen
Denne boken som jeg har lest er skrevet av John Boyne og er en fabelaktig bok som kan underholde enhver aldersgruppe.Jeg vil ikke røpe handlingen for mye, for noen bøker bør en ikke vite for mye om før en leser.
I boken møter vi Bruno, en ung gutt som bor i Berlin med sin søster Gretel, sin mor og sin far. Han er en lystig, liten gutt som helst bare vil leke og har et naivt syn på verden. Men en dag må familien flytte langt vekk til et sted uten rekkverk man kan skli på, og uten andre gutter å leke med. I det nye huset kjeder Bruno seg, og finner en dag ut at han må dra ut på oppdagelsesferd i håp om å finne noe å gjøre i det nye huset.
Forfatteren lykkes veldig bra med å skrive fra en liten gutts synspunkt; barnslig, naivt, uskyldig. Man får et annet innblikk i verden og hendelsene rundt ham. Lille Bruno vet ikke hva annen verdenskrig er. Å se en krig igjennom et lite barns øyne, et tysk barn som lever trygt og tror alle andre også gjør det gjør denne boken noe for seg selv.
Boken er veldig bra, har en anelse treg start før den virkelige handlingen trer frem og slutter med et drastisk vendepunkt. Noe jeg likte med denne boken er at selv om det er veldig lett å la slutten forbli et lite mysterium, så blir allikevel sluttens hendelser oppklart.
Noe av det morsomme og litt spennende med boken er alle de historiske personene og stedene som blir nevnt, men Bruno greier ikke å uttale navnene riktig, så det tar litt tid før en skjønner hvor og hvem det faktisk er snakk om, og alle hans naive håp og måter å se ting på.
Dette er en bok som helt klart er verdt å ta seg tid til!
Bilde funnet her
onsdag, mars 10
Eleganse i bilder
Den israelske sangeren Oren Lavie kom med albumet "The Opposite Side of the Sea" som blant annet inneholdt denne sangen, "Her morning elegance" og musikkvideoen ble fort populær med over 10 millioner visninger på YouTube og han vant en Grammy nominasjon i 2010 for musikkvideoen. Albumet kom ut i januar 2007.
Sjangeren på albumet er Indie, og sangen "Her morning elegance" er en rolig og behagelig sang som i grunn er musikk for de fleste ører i de fleste aldre.
Teksten i sangen er veldig drømmende og enderimene gjør at teksten flyter lett av gårde. Det er litt vanskelig å si hva sangen handler om, men mitt inntrykk er at "she" er en kvinne som er veldig vakker og elegant og man får innrykk av at hun tar lett på ting og er litt drømmende, men så i refrenget får jeg inntrykk av at hun kanskje egentlig ikke har det så bra. At hun kanskje er sjenert og litt redd av seg, og drømmer om en å elske? Musikkvideoen gir et innrykk av at hun savner en å være med.
Musikkvideoen skiller seg fint ut ved at det er ikke filmet, men animert med flere bilder som er satt sammen. Hele videoen foregår på det samme gulvet bare at personene og rekvisitter blir flyttet for å skape et inntrykk av bevegelse. Dette er ganske kult og gjør videoen litt mer spennende å se på.
Videoen forteller nok ingen konkret historie, men allikevel finnes det en historie der. Det som skjer i bildene vi får se passer til teksten og illustrerer mye av det som synges. Derfor vil jeg nok si dette er en blanding av collage og fortellende musikkvideo.
I musikkvideoen møter vi da denne kvinnen og en mann, antagelig den mannen hun da ønsker seg. Artisten selv spiller mannen. Det er ikke et spesielt miljø i videoen siden alt foregår på en madrass og gulvet rundt, men man får inntrykket av at det ofte i videoen er kaldt på grunn av bevegelsene, fargene og rekvisittene. Kvinnen blir utsatt for mye rart i løpet av sangens 3 og et halvt minutter.
Også det at alt skjer på madrassen gir en følelse av at det ikke er virkelig på en måte, bare et eventyr siden jeg forbinder madrasser med søvn som jeg igjen da forbinder med drømmer. Dessuten har kvinnen i videoen øynene lukket hele tiden, ellers med bevegelsene og ansiktsuttrykkene virker hun helt våkne. Mens mannen har øynene åpne og det kan fortelle noe om at hun drømmer om at han er virkelighet, eller det kan understreke det at han er artisten og synger om henne. På slutten åpner hun øynene, nesten litt forskrekket eller "oi, hva skjedde?" som om hele videoen var en drøm. Så reiser hun seg opp og forsvinner ut av bildet. Dette gir meg innrykk av at det var en drøm.
Alt i videoen er filmet/fotografert ovenifra og siden alt kvinnen gjør er liggende på madrassen gjør da dette slik at det ser ut som om hun står oppreist.
Jeg synes videoen er veldig spennende, spesielt fordi den er laget slik den er laget og det er fasinerende å se på den. Videoen understreker fint teksten og gjør teksten mer forståelsesfull.
Videoen gir meg et inntrykk av at artisten er en rolig og snill person med masse kreativitet, og selve videoen og sangen gir en slags ro. Stemmen hans er veldig behagelig og melodien også, selv om teksten er litt trist på en måte, er det en munter sang.
Jeg valgte denne videoen fordi den skiller seg ut, og fordi det er den musikkvideoen som fasinerer meg mest av dem jeg har sett.
Her fant jeg musikkvideoen.Sjangeren på albumet er Indie, og sangen "Her morning elegance" er en rolig og behagelig sang som i grunn er musikk for de fleste ører i de fleste aldre.
Teksten i sangen er veldig drømmende og enderimene gjør at teksten flyter lett av gårde. Det er litt vanskelig å si hva sangen handler om, men mitt inntrykk er at "she" er en kvinne som er veldig vakker og elegant og man får innrykk av at hun tar lett på ting og er litt drømmende, men så i refrenget får jeg inntrykk av at hun kanskje egentlig ikke har det så bra. At hun kanskje er sjenert og litt redd av seg, og drømmer om en å elske? Musikkvideoen gir et innrykk av at hun savner en å være med.
Musikkvideoen skiller seg fint ut ved at det er ikke filmet, men animert med flere bilder som er satt sammen. Hele videoen foregår på det samme gulvet bare at personene og rekvisitter blir flyttet for å skape et inntrykk av bevegelse. Dette er ganske kult og gjør videoen litt mer spennende å se på.
Videoen forteller nok ingen konkret historie, men allikevel finnes det en historie der. Det som skjer i bildene vi får se passer til teksten og illustrerer mye av det som synges. Derfor vil jeg nok si dette er en blanding av collage og fortellende musikkvideo.
I musikkvideoen møter vi da denne kvinnen og en mann, antagelig den mannen hun da ønsker seg. Artisten selv spiller mannen. Det er ikke et spesielt miljø i videoen siden alt foregår på en madrass og gulvet rundt, men man får inntrykket av at det ofte i videoen er kaldt på grunn av bevegelsene, fargene og rekvisittene. Kvinnen blir utsatt for mye rart i løpet av sangens 3 og et halvt minutter.
Også det at alt skjer på madrassen gir en følelse av at det ikke er virkelig på en måte, bare et eventyr siden jeg forbinder madrasser med søvn som jeg igjen da forbinder med drømmer. Dessuten har kvinnen i videoen øynene lukket hele tiden, ellers med bevegelsene og ansiktsuttrykkene virker hun helt våkne. Mens mannen har øynene åpne og det kan fortelle noe om at hun drømmer om at han er virkelighet, eller det kan understreke det at han er artisten og synger om henne. På slutten åpner hun øynene, nesten litt forskrekket eller "oi, hva skjedde?" som om hele videoen var en drøm. Så reiser hun seg opp og forsvinner ut av bildet. Dette gir meg innrykk av at det var en drøm.
Alt i videoen er filmet/fotografert ovenifra og siden alt kvinnen gjør er liggende på madrassen gjør da dette slik at det ser ut som om hun står oppreist.
Jeg synes videoen er veldig spennende, spesielt fordi den er laget slik den er laget og det er fasinerende å se på den. Videoen understreker fint teksten og gjør teksten mer forståelsesfull.
Videoen gir meg et inntrykk av at artisten er en rolig og snill person med masse kreativitet, og selve videoen og sangen gir en slags ro. Stemmen hans er veldig behagelig og melodien også, selv om teksten er litt trist på en måte, er det en munter sang.
Jeg valgte denne videoen fordi den skiller seg ut, og fordi det er den musikkvideoen som fasinerer meg mest av dem jeg har sett.
Her kan du lese teksten
mandag, mars 8
Perlebryggeriet
I februar leste jeg boken Perlebryggeriet skrevet av Jenny Hval. Boken er hennes debut roman, og har fått god kritikk.
Selv vet jeg ikke helt om dette var den rette boken for meg. Den hadde en treg start, og høydepunktene var vake. Boken er særegen skrevet, med de merkeligste beskrivelser og hendelser.
I boken møter vi Jo som skal studere biologi i USA. Jo flytter inn hos en jente som heter Carral. De to jentene bor i en leilighet formet ut av et gammelt bryggeri, en leilighet der det ikke finnes privatliv. I følge Jo kan hun høre hver eneste lyd i huset; Carrel som beveger seg i søvne inne på rommet sitt, eplene som gnisser mot hverandre i skapet, soppen som vokser på badet. Ja, for Jo er veldig interessert i sopper og særlig da den hvite soppen som vokser på badekaret deres. Og enda en rar ting er at Jo hele tiden skildrer måten folk tisser på.
Og ting blir ikke mindre rart når nabomannen begynner å skrive diktroman om dem og legger an på begge jentene. Slutten er upresis, og en må selv tenke ut ifra det man blir gitt, hva som egentlig hendte. Boken blir litt for "innelukket" og utfordrer leseren til og selv å tolke alt som skjer, og det er nok derfor den ikke helt falt i smak hos meg. Jeg liker best å ha full oversikt over det som skjer.
bilde: her
I boken møter vi Jo som skal studere biologi i USA. Jo flytter inn hos en jente som heter Carral. De to jentene bor i en leilighet formet ut av et gammelt bryggeri, en leilighet der det ikke finnes privatliv. I følge Jo kan hun høre hver eneste lyd i huset; Carrel som beveger seg i søvne inne på rommet sitt, eplene som gnisser mot hverandre i skapet, soppen som vokser på badet. Ja, for Jo er veldig interessert i sopper og særlig da den hvite soppen som vokser på badekaret deres. Og enda en rar ting er at Jo hele tiden skildrer måten folk tisser på.
Og ting blir ikke mindre rart når nabomannen begynner å skrive diktroman om dem og legger an på begge jentene. Slutten er upresis, og en må selv tenke ut ifra det man blir gitt, hva som egentlig hendte. Boken blir litt for "innelukket" og utfordrer leseren til og selv å tolke alt som skjer, og det er nok derfor den ikke helt falt i smak hos meg. Jeg liker best å ha full oversikt over det som skjer.
bilde: her
torsdag, februar 25
Kunst igjennom en linse
Jeg kunne tenke meg å drive med reklamefilmer. Det hadde vært gøy! Men jeg vil være journalist i et blad eller magasin, eller kanskje forfatter? Jeg vet jeg skal fotografere, uansett hvilken sammenheng. Og jeg vil illustrere ting. Ja, alt jeg vil drive med faller innenfor sammensatte tekster.
Fotografere ja, det er noe jeg har drevet med noen år. Jeg har min Canon EOS 350D som jeg er ganske så avhengig av, og liker å ta bilder av - egentlig alt. Dette er en viktig hobby for meg og jeg liker veldig godt å ta bilder av ting og senere redigere bildene og slikt. Jeg liker å se verden igjennom kameralinsen.
Alle bildene i dette innlegget er tatt av meg. Bildet av blomstene tok jeg i sommer, mens det av duene i høst. Det ble tatt nede ved elven i Sandvika. Glassmaneten og kuen er også fra i sommer. Glassmaneten er fra Tjøme og kuen fra Hvitsten
søndag, januar 31
Himmelen spjærer og jeg er redd
På skolen har vi jobbet med lyrikk, og jeg har da sammenlignet de to sangene Tyven Tyven, av Dum Dum Boys og Jeg er redd av Jokke & Valentinerne.
Disse to sangene er ganske forskjellige, samtidig som likhetene er der. I Tyven Tyven er det ganske åpenbart at sangen handler om noe dystert, men hva er ikke like lett å skjønne med det første. Mens i Jeg er redd er det et enklere språk, men samtidig sangen og teksten kan forvirre. Sangen virker ganske sarkastisk når det synges først om hvor fint noe ser ut, også på neste linje kommer sannheten frem om hvordan virkeligheten er bak fasaden. Musikken er veldig lyster i motsetningen til musikken i Tyven Tyven som er nasal og litt dyster, samtidig som den har en klar tone.
Jeg er redd:
Tyven Tyven:
Tyven Tyven handler om at noen er død, revet bort. Han som skrev sangen hadde akkurat mistet datteren sin så det forklarer teksten veldig godt. I sangen blir døden omtalt som en tyv, som har røvet datteren. Jeg er redd handler om en som forteller om livet sitt, som er ser så fantastisk ut, men ailkevel klarer personen å bare se de negative detaljene som blir skjult bak fasaden. Personen er redd, men for hva er vanskelig å skjønne. Det kan være skrekken for det nye og skrekken for å miste all posivitet og forsvinne i deprisjonen. Musikken understreker bra sangens tema og budskap siden den er lyster og da står til en sterk kontrast til det negative i sangen, men kommer godt med til det positive. Musikken kan også illustrere jeg-personens ønske om å være mer positiv.
Sangen Tyven Tyven er full av setninger som må tolkes og leses mellom linjene på, med metaforer og symboler. For eksempel er øyenstenen et symbol på noen som er tapt, men som sto en nær. Ljåen er et symbol på død. Ljåen brukes for å kysse gress, altså dette kan tolkes som at ljåen skjærer ned liv og tar dem. "Spjærer åpen himmel, ingen er trygg på engen" kan bety at det beskyttende taket på en måte rives bort og du er et lett bytte på åpen mark(engen). Slik som når en er på jakt, så er det ofte lettest å skyte byttet på en eng, der det ikke har stort å gjemme seg bak.Det at de synger at de prøvde å gjemme øyenstenen for tyven(døden) kan referere til at hun kanskje var syk og de gjorde alt de kunne for å holde henne i livet. Det er en del rim, men de aller fleste er hjelperim slike som "ljåen - en", "bøter - hjerter". Det er også noen enderim.
Jeg er redd har og rim i seg, som faktisk rimer ordentlig, men rimmønsteret er veldig rotete. Innimellom kommer det et ord som ikke rimer på noe, også er det vers der nesten hele verset har enderim med samme endelse. Også er det en del kryssrim, og rim som hopper over tre linjer før de rimer på et ord.
Jeg er redd er ikke like dyp på samme måte som Tyven Tyven, men istedet er den litt vanskelig å tolke på grunn av det skiftende humøret, men ordforådet er mye mer hverdagslig.
Temaet/budskapet i Tyven Tyven er død og at noe kjært er borte, og at selvom øyenstenen er borte vil hun aldri glemmes, mens i Jeg er redd, kan det være at man må tenke mer positivt, men at selvom man ser de positive tingene i livet kan det være vanskelig å la dem telle mer enn de negative.
Tekstene:
Tyven Tyven
Jeg er redd
Disse to sangene er ganske forskjellige, samtidig som likhetene er der. I Tyven Tyven er det ganske åpenbart at sangen handler om noe dystert, men hva er ikke like lett å skjønne med det første. Mens i Jeg er redd er det et enklere språk, men samtidig sangen og teksten kan forvirre. Sangen virker ganske sarkastisk når det synges først om hvor fint noe ser ut, også på neste linje kommer sannheten frem om hvordan virkeligheten er bak fasaden. Musikken er veldig lyster i motsetningen til musikken i Tyven Tyven som er nasal og litt dyster, samtidig som den har en klar tone.
Jeg er redd:
Tyven Tyven:
Tyven Tyven handler om at noen er død, revet bort. Han som skrev sangen hadde akkurat mistet datteren sin så det forklarer teksten veldig godt. I sangen blir døden omtalt som en tyv, som har røvet datteren. Jeg er redd handler om en som forteller om livet sitt, som er ser så fantastisk ut, men ailkevel klarer personen å bare se de negative detaljene som blir skjult bak fasaden. Personen er redd, men for hva er vanskelig å skjønne. Det kan være skrekken for det nye og skrekken for å miste all posivitet og forsvinne i deprisjonen. Musikken understreker bra sangens tema og budskap siden den er lyster og da står til en sterk kontrast til det negative i sangen, men kommer godt med til det positive. Musikken kan også illustrere jeg-personens ønske om å være mer positiv.
Sangen Tyven Tyven er full av setninger som må tolkes og leses mellom linjene på, med metaforer og symboler. For eksempel er øyenstenen et symbol på noen som er tapt, men som sto en nær. Ljåen er et symbol på død. Ljåen brukes for å kysse gress, altså dette kan tolkes som at ljåen skjærer ned liv og tar dem. "Spjærer åpen himmel, ingen er trygg på engen" kan bety at det beskyttende taket på en måte rives bort og du er et lett bytte på åpen mark(engen). Slik som når en er på jakt, så er det ofte lettest å skyte byttet på en eng, der det ikke har stort å gjemme seg bak.Det at de synger at de prøvde å gjemme øyenstenen for tyven(døden) kan referere til at hun kanskje var syk og de gjorde alt de kunne for å holde henne i livet. Det er en del rim, men de aller fleste er hjelperim slike som "ljåen - en", "bøter - hjerter". Det er også noen enderim.
Jeg er redd har og rim i seg, som faktisk rimer ordentlig, men rimmønsteret er veldig rotete. Innimellom kommer det et ord som ikke rimer på noe, også er det vers der nesten hele verset har enderim med samme endelse. Også er det en del kryssrim, og rim som hopper over tre linjer før de rimer på et ord.
Jeg er redd er ikke like dyp på samme måte som Tyven Tyven, men istedet er den litt vanskelig å tolke på grunn av det skiftende humøret, men ordforådet er mye mer hverdagslig.
Temaet/budskapet i Tyven Tyven er død og at noe kjært er borte, og at selvom øyenstenen er borte vil hun aldri glemmes, mens i Jeg er redd, kan det være at man må tenke mer positivt, men at selvom man ser de positive tingene i livet kan det være vanskelig å la dem telle mer enn de negative.
Tekstene:
Tyven Tyven
Jeg er redd
mandag, januar 11
Just like heaven
Sangen jeg skal skrive om er en veldig søt sang som heter "Just like heaven" av The Cure. Sangen handler om kjærlighet og er en feel good sang, samtidig som den er trist, men du trenger ingen kunnskaper av noe slag fra før for å forstå sangen, utenom. Jeg har aldri helt tenkt over hva sangen faktisk handler om før nå, når jeg har måttet analysere den og lese igjennom teksten. Men jeg fant ut at teksten er ganske dyp og kan tolkes på flere måter.
Den er ganske vanskelig å tolke, men jeg en tolkning jeg tror stemmer:
Den kan tolkes slik at jeg personen, eller personen som synger, har en jente som elsker han og lover han omtrent livet sitt og at hun elsker han, men at han ikke klarer å vise henne sin kjærlighet helt eller at han ikke vet om han elsker henne, og en dag når han våkner er hun borte fordi han aldri gjengjeldte kjærligheten. Og når hun er borte merker han tapet, og ensomheten. "Du vet ikke hva du har, før du har mistet det".
Dette utdraget viser hvordan han ikke viser følelsene sine eller gjengjelder hennes, og at hun spør hvorfor:
"Why are you so far awa?” she said
"Why won't you ever know that I'm in love with you?
That I'm in love with you?"
Her er et utdrag som viser hvordan han merker kjærligheten for henne når hun er borte:
And I found myself alone, alone, alone above a raging sea
Stole the only girl I loved, drowned her deep inside of me
Sangen er en ganske trist sang sånn sett, og dette forsterkes med vokalen og hvordan Robert Smith synger. Dessuten forsterkes det mye av melodien som er trist, samtidig fengende og litt glad og, ja, forelsket.
Sangen bruker masse gjentakelser hele tiden, gjerne på slutten av hvert vers og refreng.
For eksempel i det ene verset:
You're just like a dream
You're just like a dream
Det er brukt en del bilder for å forklare ting slik som,
Dancing in the deepest oceans
Twisting in the water
Og…
Drowned her deep inside of me
Disse er slags metaforer for å forklare følelsene til den som synger.
Ellers er sangen ikke knyttet noe spesielt til samfunnskritikk.
Sangen(det er ganske lang intro før vokal):
[bildet: her]
Den er ganske vanskelig å tolke, men jeg en tolkning jeg tror stemmer:
Den kan tolkes slik at jeg personen, eller personen som synger, har en jente som elsker han og lover han omtrent livet sitt og at hun elsker han, men at han ikke klarer å vise henne sin kjærlighet helt eller at han ikke vet om han elsker henne, og en dag når han våkner er hun borte fordi han aldri gjengjeldte kjærligheten. Og når hun er borte merker han tapet, og ensomheten. "Du vet ikke hva du har, før du har mistet det".
Dette utdraget viser hvordan han ikke viser følelsene sine eller gjengjelder hennes, og at hun spør hvorfor:
"Why are you so far awa?” she said
"Why won't you ever know that I'm in love with you?
That I'm in love with you?"
Her er et utdrag som viser hvordan han merker kjærligheten for henne når hun er borte:
And I found myself alone, alone, alone above a raging sea
Stole the only girl I loved, drowned her deep inside of me
Sangen er en ganske trist sang sånn sett, og dette forsterkes med vokalen og hvordan Robert Smith synger. Dessuten forsterkes det mye av melodien som er trist, samtidig fengende og litt glad og, ja, forelsket.
Sangen bruker masse gjentakelser hele tiden, gjerne på slutten av hvert vers og refreng.
For eksempel i det ene verset:
You're just like a dream
You're just like a dream
Det er brukt en del bilder for å forklare ting slik som,
Dancing in the deepest oceans
Twisting in the water
Og…
Drowned her deep inside of me
Disse er slags metaforer for å forklare følelsene til den som synger.
Ellers er sangen ikke knyttet noe spesielt til samfunnskritikk.
Sangen(det er ganske lang intro før vokal):
[bildet: her]
fredag, januar 8
Basert på vinterens ord
Vinterdikt
De fryser
Selv om de har skjerf, jakker, hansker og luer på
De skal ut for hogge juletre
De har på seg ski, og fryser
I hytta er det varmt
Foran peisen
Der henger det strømper
Det er ferie
Krystallene daler
Og legger et hvitt lag med snø utenfor hytta
Nisser går på skøyter på isen
Vi er bleke og handler julegaver
I kveld kommer julenissen
For nå er det jul
Snøen er kram
Nå er ferien over
Nå er det bare is og sludd
Men det er fortsatt kaldt
Bilde [her]
Et Kaldt Dikt
Vinterdiktet
Kom stakende på ski midt i november
Det bar snø med seg i en sekk på ryggen
Og kulda i nesa.
Føttene var blå tvers igjennom.
Ikke alle syntes vinteren kom passende.
Mange hutret at det der
Var da temmelig kaldt
Jaha.
Dette diktet tar utgangspunkt i "Et Uansvarlig Dikt" av Kolbein Falkeid
(bildet er linket)
fredag, desember 18
Eventyr i New York
Hei! I norsken hadde vi som oppgave å oversette en julesang til nynorsk fra engelsk. Og vi fikk en av mine favorittsanger: "Fairytale in New York"! Den er sunget av The Pogues med Kirsty MacColl.
Vi fikk ikke oversatt hele men her er de versene vi fikk oversatt(først engelsk, så nynorsk):
It was Christmas Eve bebe
In the drunk tank
An old man said to me, won't see another one
And then he sang a song
I turned my face away
And dreamed about you
Det var julaften kjære
I fylla
Ein gamal mann sa til meg, vil ikkje se ein til
Også song han ein song
Den sjeldne gamle whiskey/heimebrent
Eg snudde mitt anletet vekk
Og eg drøymde om deg
I fylla
Ein gamal mann sa til meg, vil ikkje se ein til
Også song han ein song
Den sjeldne gamle whiskey/heimebrent
Eg snudde mitt anletet vekk
Og eg drøymde om deg
Got on a lucky one
I've got a feeling
This year's for me and you
So happy Christmas
I love you baby
I can se a better time
When all our dreams come true
Kom på ein heldig ein
Kom inn 18 på ett
Eg har ein kjensla
Dette år er for meg og deg
Så god jul
Eg elskar deg kjære
Eg kan sjå ein bettre tid
Når alle våre drøymar blir sanne
Kom inn 18 på ett
Eg har ein kjensla
Dette år er for meg og deg
Så god jul
Eg elskar deg kjære
Eg kan sjå ein bettre tid
Når alle våre drøymar blir sanne
You were handsome
You were pretty
Queen of New York city
When the band finished playing
They howled out for more
Sinatra was swinging,
All the drunks they were singing
We kissed on the corner
Then dances through the night
Du var ein kjekkas
Du var ei pen ei
Dronninga av New York by
Når bandet stoppa å spele
Ulte dei ut for meir
Sinatra svingte seg
Alle dei fulle song
Vi kyssa i eit hjørne
Også dansa gjennom natta
Du var ei pen ei
Dronninga av New York by
Når bandet stoppa å spele
Ulte dei ut for meir
Sinatra svingte seg
Alle dei fulle song
Vi kyssa i eit hjørne
Også dansa gjennom natta
The boys of the NYPD choir
Still singing "Galway Bay"
And the bells were ringing out
For Christmas day
Gutta i NYPD koret
Song "Galway Bay"
Og bjellene ringte
For juledag
Song "Galway Bay"
Og bjellene ringte
For juledag
You're a bum
You're a punk
You're an old slut on junk
Lying there almost dead on a drip in that bed
You scumbag, you maggot
You cheap lousy faggot
Happy Christmas you arse
I prey God it's our last
Du er ein boms
Du er ein pøbel
Du er en gamal tøs på dop
Ligger der, nesten dau, på ei dråpe i ein seng
Din drittsekk, din mark
Din gjerrige, ubrukelige homse
God jul, din rass
Eg ber til Gud at dette er vår siste
[Bilde]
//Julie
torsdag, desember 10
Flammen & Citronen
Flammen og Citronen er en dansk drama/action film regissert av Ole Christian Madsen. Filmen er basert på virkelige hendelser fortalt av øyevitner som opplevde Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmith under krigen. Begge døde i oktober 1944 av aksjoner rettet mot dem av Gestapo. Bent er spilt av Thure Lindhardt, og Jøgen av Mads Mikkelsen.
Filmen drar deg av gårde hele tiden uten å gi pusterom, og spenningen holdes jevnt oppe.
Vi følger de to vennene Bent og Jørgen, kjent under kodenavnene "Flammen" og "Sitronen", gjennom deres kamp i krigen, der de jobber under Aksel Winther(Peter Mygind) i en motstandsbevegelse mot nazistene som har tatt over Danmark.
Krigen byr på mye, men lite godt. Bent finner alikevel kjærligheten i en vakker dame ved navn Ketty. Men i krigen er det vanskelig å si hvem man kan stole på, og det er akkurat tilliten som setter forholdet på prøve. Filmen er underholdene og engasjerende og det er ikke lite som skjer mens våre to hovedpersoner atter havner i konflikter eller blåser hodet av fienden, en etter en.
Samtidig som Bent jakter hodet på sitt største mål, Hoffmann(Christian Berkel), blir han hindret, og den store konflikten er, hvem er til å stole på og hvem ikke? Hvem jobber imot, og hvem for? Hvem snakker sant, og hvem lyver? Å stole på feil person vil vise seg å koste...
Filmen er engasjerende, spennende og innholdsrik. Starten kan være litt treg og lite nytt skjer, men den lader opp mot en rystende avsluttning med blod og kruttrøyk.
Skuespillerne har funnet seg godt til rette i rollene sine og overbeviser som Bent og Mikkel, innlevelsen for oss tilskuere blir lett stor og dette er to menn du bryr deg om, samtidig som de kan irritere til de grader.
Kostymene og kulissene forteller straks når og hvor vi er, og side om side med Max Manus filmen vil jeg si denne filmen skildrer en flott historie fra krigens skygger med mange hendeler, både de om krigen og de vi kan kjenne oss igjen i idag.
Etterhvert som filmen ruller graves det frem et viktig budskap. Ikke nødvendigvis et budskap om rett moral, men filmen forteller at i krig kan det meste skje og at tillit er noe som både er sjeldent og som koster. Filmen forteller oss historien om to danske menn, som kjempet og ofret.
BILDENE ER HENTET HER
søndag, desember 6
Asif, Asif, Asif
I norsken fikk vi i lekse å lese en roman, for så å presentere den. Og nå skal jeg fortelle litt kort og enkelt om denne romanen som jeg leste.
Boken "Asif, Asif, Asif" er en kort ungdomsroman skrevet av Anne C. Østby.
Boken omhandler nåtiden, det er iallefall inntrykket du får siden alt er veldig moderne. Vi befinner oss i USA, og i hodet på Anette, en norsk jente som er utvekslingsstudent i USA. Sammen med henne treffer vi hennes nye venner, som enten er amerikanske eller utvekslingsstudenter selv, blant annet Mark, Indigo, Judith og fler.
Ikke bare møter Anette nye venner, men hun faller også pladask for den kjekke, pakistanske gutten Asif.
Han er alt som betyr noe for henne, og hun drømmer om å dele livet med han. Noe som er vanskelig, fordi de har så forskjellige bakgrunner, fortider, kulturer, liv og fremtider. Hun er norsk, blond og har levd livet ganske bekymringsfritt, mens han er pakistansk, mørk og har levd livet i en verden med rasisme, mistenksomhet og mistillit.
Boken fokuserer masse på rasisme og forskjeller. Og derfor vil jeg si at dette helt klart er temaet for boken. Hvert kapittel starter med en liten nyhet som omhandler terror angrep verden rundt, fra Irak til Sverige.
Dessuten fokuserer også Anette på rasismen og urettferdigheten. Mer enn noe annet ønsker hun dette vekk, og hun hater det. Hun deltar på alle demostrasjoner og gjør alt hun kan for å hviske ut forskjellene eller for å beskytte de som blir rasistisk behandlet. Innimellom fokuserer hun så mye på dette at hun nesten markerer det enda mer.
"Du er hvit, du vil ikke forstå" er noe hun hører fra fler, blant annet Asif, som hun blir kjæreste med. Hun hater dette. Hun mener selv hun forstår, og hun skjønner ikke hvorfor de ikke da kan få henne til å forstå om hun ikke gjør det.
Selv synes jeg boken var spennende. Litt treg i starten, men så skyter den fart og spenningen øker ut mot slutten. Mye skjer, men alikevel så føler jeg boken ble for kort til at man klarte å bli glad i karakterene. Det er tydelig at forfatteren prøver å få frem medfølelse med dem og sjebnene de er tildelt, men dette lykkes ikke helt siden man ikke kjenner karakterene nok til å.. ja på en måte "bry seg".
Ellers er boken en liten oppvekker og omhandler et viktig tema.
Boken passer nok til ungdom fra alder 13-15, men selv synes jeg kanskje den ble litt for lettlest. Boken har en fin illustrert forside og Østby skriver godt, men skildrer lite, og bruker korte setninger.
Om du vil lese mer om boken eller forfatteren kan du se her.
Illustrasjon: tegnet av meg
torsdag, november 12
Mikronovelle
Etter å både ha lest om, og lest noen mikronoveller må jeg si at dette er en sjanger som helt klart fanger min interesse. Denne korte, enkle, men samtidig dype sjangeren kan minne litt om Haiku, som er en av mine favoritt former for dikt. Men jeg skal ikke gå lenger inn på Haiku og dets strenge skriveregler her, det er Mikronoveller som er i rampelyset av min blogg nå.
Mikronoveller er en novelle på seks ord, og igjennom disse seks ordene formidles det en hel historie, et helt liv, eller kun en dag. Det er som å fremstille livet sitt med seks bilder, der hvert bilde forteller mye om historien til dette mennesket, bare at her fremstilles livet i seks enkle ord, et annet perspektiv. Ord som kan tolkes og stokkes.
Jeg liker denne måten å formidle sin historie på, og jeg liker som før nevnt å skrive, og å skrive på nye måter og prøve ut nye sjangre er ikke noe jeg takker nei til!
Papirbåt, latter, tap, sterke bånd, brostein.
Ensom, på flyttefot, vennskap, akvarell, kreps.
Bilde funnet her
Mikronoveller er en novelle på seks ord, og igjennom disse seks ordene formidles det en hel historie, et helt liv, eller kun en dag. Det er som å fremstille livet sitt med seks bilder, der hvert bilde forteller mye om historien til dette mennesket, bare at her fremstilles livet i seks enkle ord, et annet perspektiv. Ord som kan tolkes og stokkes.
Jeg liker denne måten å formidle sin historie på, og jeg liker som før nevnt å skrive, og å skrive på nye måter og prøve ut nye sjangre er ikke noe jeg takker nei til!
Papirbåt, latter, tap, sterke bånd, brostein.
Ensom, på flyttefot, vennskap, akvarell, kreps.
Hvilken historie leser dere her? :-)
Les A-MAGASINETS artikkel om mikronoveller her.
Bilde funnet her
fredag, november 6
Norskfaget
Norskfaget.
Et fag de fleste av oss norsktalende har hatt siden vi som små seksåringer, nervøst troppet opp første skoledag.
Selv er jeg ganske glad i dette faget. Jeg liker å skrive, dikte og finne på ting. Selvom jeg aldri har vært særlig fan av å pugge grammatikk. Men det betyr ikke at jeg gjør bøtter av skrivefeil, for grammatikk har jeg lært meg.Du har kanskje forstått hvilken deler av norskfaget jeg da putter i kategorien spennende og hvilke jeg putter i kjedelig.
Dette med blogging kan jo bli en bra greie? Jeg har skrevet blogg i over et år fra før, men aldri om et fag. Ikke så mye om skole i det hele tatt faktisk. Derfor blir dette noe nytt. Jeg tenker jeg vil dele strofer og ordtak, dikt og små tekster, artikler og andre finurlige ting dere kan lese dere mette på. Personlig liker jeg skjønnlitterære tekster best. Å kunne bruke fantasien og skrive fritt. Og blant våre saklige prosaer liker jeg å skrive kåseri og intervju, da dette også er ganske frie tekster.
Men hva kan jeg gjøre for dette faget? For å trives, og gjøre det bra. Neimen om jeg vet, siden jeg i grunn trives greit med faget fra før. Jeg liker å skrive.
Jaja, tilbake til bloggen. Dette skal bli riktig så spennende! Jeg liker å blogge, og nå har jeg en unskyldning for å bombadere dere uskyldige lesere med mine skribrelier.
Kanskje en blogg om norsk til og med kan hjelpe meg til å bli en bedre skibent?
Starten på det hele..
Ja da har jeg laget blogg. Og hvem er jeg? Jo jeg er en elev på Sandvika vgs. Og vi har fått dette spennende oppdraget av vår lærer som da går ut på å skrive blogg..om.. Norsk! Og hvor vanskelig kan det være å skrive en norsk blogg?
Novelle vi skrev i dag:
Fail. den ville ikke la seg kopiere.
Novelle vi skrev i dag:
Fail. den ville ikke la seg kopiere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
