Perlebryggeriet

I februar leste jeg boken Perlebryggeriet skrevet av Jenny Hval. Boken er hennes debut roman, og har fått god kritikk.

Selv vet jeg ikke helt om dette var den rette boken for meg. Den hadde en treg start, og høydepunktene var vake. Boken er særegen skrevet, med de merkeligste beskrivelser og hendelser.
I boken møter vi Jo som skal studere biologi i USA. Jo flytter inn hos en jente som heter Carral. De to jentene bor i en leilighet formet ut av et gammelt bryggeri, en leilighet der det ikke finnes privatliv. I følge Jo kan hun høre hver eneste lyd i huset; Carrel som beveger seg i søvne inne på rommet sitt, eplene som gnisser mot hverandre i skapet, soppen som vokser på badet. Ja, for Jo er veldig interessert i sopper og særlig da den hvite soppen som vokser på badekaret deres. Og enda en rar ting er at Jo hele tiden skildrer måten folk tisser på.
Og ting blir ikke mindre rart når nabomannen begynner å skrive diktroman om dem og legger an på begge jentene. Slutten er upresis, og en må selv tenke ut ifra det man blir gitt, hva som egentlig hendte. Boken blir litt for "innelukket" og utfordrer leseren til og selv å tolke alt som skjer, og det er nok derfor den ikke helt falt i smak hos meg. Jeg liker best å ha full oversikt over det som skjer.

bilde: her