English - Norsk - Francaise

«Det høres ut som om de synger når de snakker», er noe utlendinger kan si om nordmenn og språket vårt. Vi bruker veldig mye vokaler, og har sjeldent mer enn to konsonanter imellom. I tilegg har vi også to vokaler vi er ganske så alene om: æ,ø,å.
Vi går også mye opp og ned i toner når vi snakker.

Også uttaler vi de aller fleste bokstaver, uansett hvor i ordet de står. I fransk derimot uttales ikke bokstaver som s og e i slutten av et ord, eller h i starten. Nordmenn uttaler alle disse i slutten av et ord, og h i starten, selvom lyden er veldig svak og nesten uhørlig.
Norsk og Engelsk var før to veldig like språk og vi kunne forstå hverandre, men idag er språkene veldig forskjellig både i ordforhold og uttale. Engelskmennene uttaler for eksempel «e» slik vi uttaler «i». Men vi har noen ord til felles som «egg» som også uttales nokså likt. Eller «smile» som også er likt i skrivemåte men ikke så likt i utalemåte. Vi har også en del ord som ligner ganske mye i skrivemåte og/eller i lyden. For eksempel ordene «Come» og «Komme».
Det norske språket og fransk, som jeg lærer på skolen, har en del forskjeller. Setningsoppbygningen er som regel forskjellig, noe engelsk og norsk har ganske likt. Og det er veldig få lignende ord i det Norske og Franske språket. Derimot har engelsk og fransk mange ord som kan sammenlignes.
I Fransk setter man for eksempel adjektivet nesten alltid bak substantivet, mens det er omvendt i norsk. Også sier man «jeg meg vasker» mens man sier «jeg vasker meg» på norsk.

Norsk har også veldig mange dialekter og variasjoner av språket, og variasjoner i hvilke ord som brukes for forskjellige ting. For eksempel sier bergenserne «boss» og «disse» istedet for «søppel» og «huske» slik som vi fra oslo området sier.
Det er også andre land som har dialekter, men da er ofte dialektene basert på sosiale klasser i samfunnet. I Norge har vi mange dialekter, og heller forskjeller innenfor hver enkelt dialekt som forteller noe som sosial klasse.

De tre språkene jeg har nevnt er ganske forskjellige når det kommer til bøyning. Jeg vil si at Engelsk har minst bøyning av verbene etter skjønn og antall. Norsk kommer på en andre plass med litt flere bøyninger og til slutt; Fransk!

Bilder: her og her

Norskfaget

Norskfaget.

Et fag de fleste av oss norsktalende har hatt siden vi som små seksåringer, nervøst troppet opp første skoledag.

Selv er jeg ganske glad i dette faget. Jeg liker å skrive, dikte og finne på ting. Selvom jeg aldri har vært særlig fan av å pugge grammatikk. Men det betyr ikke at jeg gjør bøtter av skrivefeil, for grammatikk har jeg lært meg.

Du har kanskje forstått hvilken deler av norskfaget jeg da putter i kategorien spennende og hvilke jeg putter i kjedelig.

Dette med blogging kan jo bli en bra greie? Jeg har skrevet blogg i over et år fra før, men aldri om et fag. Ikke så mye om skole i det hele tatt faktisk. Derfor blir dette noe nytt. Jeg tenker jeg vil dele strofer og ordtak, dikt og små tekster, artikler og andre finurlige ting dere kan lese dere mette på. Personlig liker jeg skjønnlitterære tekster best. Å kunne bruke fantasien og skrive fritt. Og blant våre saklige prosaer liker jeg å skrive kåseri og intervju, da dette også er ganske frie tekster.

Men hva kan jeg gjøre for dette faget? For å trives, og gjøre det bra. Neimen om jeg vet, siden jeg i grunn trives greit med faget fra før. Jeg liker å skrive.

Jaja, tilbake til bloggen. Dette skal bli riktig så spennende! Jeg liker å blogge, og nå har jeg en unskyldning for å bombadere dere uskyldige lesere med mine skribrelier.

Kanskje en blogg om norsk til og med kan hjelpe meg til å bli en bedre skibent?

Starten på det hele..

Ja da har jeg laget blogg. Og hvem er jeg? Jo jeg er en elev på Sandvika vgs. Og vi har fått dette spennende oppdraget av vår lærer som da går ut på å skrive blogg..om.. Norsk! Og hvor vanskelig kan det være å skrive en norsk blogg?

Novelle vi skrev i dag:

Fail. den ville ikke la seg kopiere.