English - Norsk - Francaise

«Det høres ut som om de synger når de snakker», er noe utlendinger kan si om nordmenn og språket vårt. Vi bruker veldig mye vokaler, og har sjeldent mer enn to konsonanter imellom. I tilegg har vi også to vokaler vi er ganske så alene om: æ,ø,å.
Vi går også mye opp og ned i toner når vi snakker.

Også uttaler vi de aller fleste bokstaver, uansett hvor i ordet de står. I fransk derimot uttales ikke bokstaver som s og e i slutten av et ord, eller h i starten. Nordmenn uttaler alle disse i slutten av et ord, og h i starten, selvom lyden er veldig svak og nesten uhørlig.
Norsk og Engelsk var før to veldig like språk og vi kunne forstå hverandre, men idag er språkene veldig forskjellig både i ordforhold og uttale. Engelskmennene uttaler for eksempel «e» slik vi uttaler «i». Men vi har noen ord til felles som «egg» som også uttales nokså likt. Eller «smile» som også er likt i skrivemåte men ikke så likt i utalemåte. Vi har også en del ord som ligner ganske mye i skrivemåte og/eller i lyden. For eksempel ordene «Come» og «Komme».
Det norske språket og fransk, som jeg lærer på skolen, har en del forskjeller. Setningsoppbygningen er som regel forskjellig, noe engelsk og norsk har ganske likt. Og det er veldig få lignende ord i det Norske og Franske språket. Derimot har engelsk og fransk mange ord som kan sammenlignes.
I Fransk setter man for eksempel adjektivet nesten alltid bak substantivet, mens det er omvendt i norsk. Også sier man «jeg meg vasker» mens man sier «jeg vasker meg» på norsk.

Norsk har også veldig mange dialekter og variasjoner av språket, og variasjoner i hvilke ord som brukes for forskjellige ting. For eksempel sier bergenserne «boss» og «disse» istedet for «søppel» og «huske» slik som vi fra oslo området sier.
Det er også andre land som har dialekter, men da er ofte dialektene basert på sosiale klasser i samfunnet. I Norge har vi mange dialekter, og heller forskjeller innenfor hver enkelt dialekt som forteller noe som sosial klasse.

De tre språkene jeg har nevnt er ganske forskjellige når det kommer til bøyning. Jeg vil si at Engelsk har minst bøyning av verbene etter skjønn og antall. Norsk kommer på en andre plass med litt flere bøyninger og til slutt; Fransk!

Bilder: her og her