Asif, Asif, Asif

I norsken fikk vi i lekse å lese en roman, for så å presentere den. Og nå skal jeg fortelle litt kort og enkelt om denne romanen som jeg leste.

Boken "Asif, Asif, Asif" er en kort ungdomsroman skrevet av Anne C. Østby.
Boken omhandler nåtiden, det er iallefall inntrykket du får siden alt er veldig moderne. Vi befinner oss i USA, og i hodet på Anette, en norsk jente som er utvekslingsstudent i USA. Sammen med henne treffer vi hennes nye venner, som enten er amerikanske eller utvekslingsstudenter selv, blant annet Mark, Indigo, Judith og fler.
Ikke bare møter Anette nye venner, men hun faller også pladask for den kjekke, pakistanske gutten Asif.
Han er alt som betyr noe for henne, og hun drømmer om å dele livet med han. Noe som er vanskelig, fordi de har så forskjellige bakgrunner, fortider, kulturer, liv og fremtider. Hun er norsk, blond og har levd livet ganske bekymringsfritt, mens han er pakistansk, mørk og har levd livet i en verden med rasisme, mistenksomhet og mistillit.

Boken fokuserer masse på rasisme og forskjeller. Og derfor vil jeg si at dette helt klart er temaet for boken. Hvert kapittel starter med en liten nyhet som omhandler terror angrep verden rundt, fra Irak til Sverige.
Dessuten fokuserer også Anette på rasismen og urettferdigheten. Mer enn noe annet ønsker hun dette vekk, og hun hater det. Hun deltar på alle demostrasjoner og gjør alt hun kan for å hviske ut forskjellene eller for å beskytte de som blir rasistisk behandlet. Innimellom fokuserer hun så mye på dette at hun nesten markerer det enda mer.

"Du er hvit, du vil ikke forstå" er noe hun hører fra fler, blant annet Asif, som hun blir kjæreste med. Hun hater dette. Hun mener selv hun forstår, og hun skjønner ikke hvorfor de ikke da kan få henne til å forstå om hun ikke gjør det.

Selv synes jeg boken var spennende. Litt treg i starten, men så skyter den fart og spenningen øker ut mot slutten. Mye skjer, men alikevel så føler jeg boken ble for kort til at man klarte å bli glad i karakterene. Det er tydelig at forfatteren prøver å få frem medfølelse med dem og sjebnene de er tildelt, men dette lykkes ikke helt siden man ikke kjenner karakterene nok til å.. ja på en måte "bry seg".
Ellers er boken en liten oppvekker og omhandler et viktig tema.
Boken passer nok til ungdom fra alder 13-15, men selv synes jeg kanskje den ble litt for lettlest. Boken har en fin illustrert forside og Østby skriver godt, men skildrer lite, og bruker korte setninger.

Om du vil lese mer om boken eller forfatteren kan du se her.

Illustrasjon: tegnet av meg