Himmelen spjærer og jeg er redd

På skolen har vi jobbet med lyrikk, og jeg har da sammenlignet de to sangene Tyven Tyven, av Dum Dum Boys og Jeg er redd av Jokke & Valentinerne.

Disse to sangene er ganske forskjellige, samtidig som likhetene er der. I Tyven Tyven er det ganske åpenbart at sangen handler om noe dystert, men hva er ikke like lett å skjønne med det første. Mens i Jeg er redd er det et enklere språk, men samtidig sangen og teksten kan forvirre. Sangen virker ganske sarkastisk når det synges først om hvor fint noe ser ut, også på neste linje kommer sannheten frem om hvordan virkeligheten er bak fasaden. Musikken er veldig lyster i motsetningen til musikken i Tyven Tyven som er nasal og litt dyster, samtidig som den har en klar tone.

Jeg er redd:

Tyven Tyven:


Tyven Tyven handler om at noen er død, revet bort. Han som skrev sangen hadde akkurat mistet datteren sin så det forklarer teksten veldig godt. I sangen blir døden omtalt som en tyv, som har røvet datteren. Jeg er redd handler om en som forteller om livet sitt, som er ser så fantastisk ut, men ailkevel klarer personen å bare se de negative detaljene som blir skjult bak fasaden. Personen er redd, men for hva er vanskelig å skjønne. Det kan være skrekken for det nye og skrekken for å miste all posivitet og forsvinne i deprisjonen. Musikken understreker bra sangens tema og budskap siden den er lyster og da står til en sterk kontrast til det negative i sangen, men kommer godt med til det positive. Musikken kan også illustrere jeg-personens ønske om å være mer positiv.

Sangen Tyven Tyven er full av setninger som må tolkes og leses mellom linjene på, med metaforer og symboler. For eksempel er øyenstenen et symbol på noen som er tapt, men som sto en nær. Ljåen er et symbol på død. Ljåen brukes for å kysse gress, altså dette kan tolkes som at ljåen skjærer ned liv og tar dem. "Spjærer åpen himmel, ingen er trygg på engen" kan bety at det beskyttende taket på en måte rives bort og du er et lett bytte på åpen mark(engen). Slik som når en er på jakt, så er det ofte lettest å skyte byttet på en eng, der det ikke har stort å gjemme seg bak.Det at de synger at de prøvde å gjemme øyenstenen for tyven(døden) kan referere til at hun kanskje var syk og de gjorde alt de kunne for å holde henne i livet. Det er en del rim, men de aller fleste er hjelperim slike som "ljåen - en", "bøter - hjerter". Det er også noen enderim.
Jeg er redd har og rim i seg, som faktisk rimer ordentlig, men rimmønsteret er veldig rotete. Innimellom kommer det et ord som ikke rimer på noe, også er det vers der nesten hele verset har enderim med samme endelse. Også er det en del kryssrim, og rim som hopper over tre linjer før de rimer på et ord.
Jeg er redd er ikke like dyp på samme måte som Tyven Tyven, men istedet er den litt vanskelig å tolke på grunn av det skiftende humøret, men ordforådet er mye mer hverdagslig.

Temaet/budskapet i Tyven Tyven er død og at noe kjært er borte, og at selvom øyenstenen er borte vil hun aldri glemmes, mens i Jeg er redd, kan det være at man må tenke mer positivt, men at selvom man ser de positive tingene i livet kan det være vanskelig å la dem telle mer enn de negative.

Tekstene:
Tyven Tyven
Jeg er redd

Just like heaven

Sangen jeg skal skrive om er en veldig søt sang som heter "Just like heaven" av The Cure. Sangen handler om kjærlighet og er en feel good sang, samtidig som den er trist, men du trenger ingen kunnskaper av noe slag fra før for å forstå sangen, utenom. Jeg har aldri helt tenkt over hva sangen faktisk handler om før nå, når jeg har måttet analysere den og lese igjennom teksten. Men jeg fant ut at teksten er ganske dyp og kan tolkes på flere måter.

Den er ganske vanskelig å tolke, men jeg en tolkning jeg tror stemmer:
Den kan tolkes slik at jeg personen, eller personen som synger, har en jente som elsker han og lover han omtrent livet sitt og at hun elsker han, men at han ikke klarer å vise henne sin kjærlighet helt eller at han ikke vet om han elsker henne, og en dag når han våkner er hun borte fordi han aldri gjengjeldte kjærligheten. Og når hun er borte merker han tapet, og ensomheten. "Du vet ikke hva du har, før du har mistet det".
Dette utdraget viser hvordan han ikke viser følelsene sine eller gjengjelder hennes, og at hun spør hvorfor:
"Why are you so far awa?” she said
"Why won't you ever know that I'm in love with you?
That I'm in love with you?"

Her er et utdrag som viser hvordan han merker kjærligheten for henne når hun er borte:
And I found myself alone, alone, alone above a raging sea
Stole the only girl I loved, drowned her deep inside of me

Sangen er en ganske trist sang sånn sett, og dette forsterkes med vokalen og hvordan Robert Smith synger. Dessuten forsterkes det mye av melodien som er trist, samtidig fengende og litt glad og, ja, forelsket.
Sangen bruker masse gjentakelser hele tiden, gjerne på slutten av hvert vers og refreng.
For eksempel i det ene verset:
You're just like a dream
You're just like a dream

Det er brukt en del bilder for å forklare ting slik som,
Dancing in the deepest oceans
Twisting in the water
Og…
Drowned her deep inside of me
Disse er slags metaforer for å forklare følelsene til den som synger.
Ellers er sangen ikke knyttet noe spesielt til samfunnskritikk.
Sangen(det er ganske lang intro før vokal):
 










[bildet: her]

Basert på vinterens ord

Vinterdikt

Det er kaldt utenfor hytta
De fryser
Selv om de har skjerf, jakker, hansker og luer på
De skal ut for hogge juletre
De har på seg ski, og fryser
I hytta er det varmt

Foran peisen
Der henger det strømper
Det er ferie
Krystallene daler
Og legger et hvitt lag med snø utenfor hytta
Nisser går på skøyter på isen

Vi er bleke og handler julegaver
I kveld kommer julenissen
For nå er det jul
Snøen er kram
Nå er ferien over
Nå er det bare is og sludd
Men det er fortsatt kaldt

Bilde [her]

Et Kaldt Dikt

Vinterdiktet
Kom stakende på ski midt i november
Det bar snø med seg i en sekk på ryggen
Og kulda i nesa.
Føttene var blå tvers igjennom.
Ikke alle syntes vinteren kom passende.
Mange hutret at det der
Var da temmelig kaldt
Jaha.



Dette diktet tar utgangspunkt i "Et Uansvarlig Dikt" av Kolbein Falkeid
(bildet er linket)

Eventyr i New York

Hei! I norsken hadde vi som oppgave å oversette en julesang til nynorsk fra engelsk. Og vi fikk en av mine favorittsanger: "Fairytale in New York"! Den er sunget av The Pogues med Kirsty MacColl.

Vi fikk ikke oversatt hele men her er de versene vi fikk oversatt(først engelsk, så nynorsk):

It was Christmas Eve bebe

In the drunk tank

An old man said to me, won't see another one

And then he sang a song

I turned my face away

And dreamed about you

Det var julaften kjære
I fylla
Ein gamal mann sa til meg, vil ikkje se ein til
Også song han ein song
Den sjeldne gamle whiskey/heimebrent
Eg snudde mitt anletet vekk
Og eg drøymde om deg

Got on a lucky one

Came in eighteen to one

I've got a feeling

This year's for me and you

So happy Christmas

I love you baby

I can se a better time

When all our dreams come true

Kom på ein heldig ein
Kom inn 18 på ett
Eg har ein kjensla
Dette år er for meg og deg
Så god jul
Eg elskar deg kjære
Eg kan sjå ein bettre tid
Når alle våre drøymar blir sanne

You were handsome

You were pretty

Queen of New York city

When the band finished playing

They howled out for more

Sinatra was swinging,

All the drunks they were singing

We kissed on the corner

Then dances through the night

Du var ein kjekkas
Du var ei pen ei
Dronninga av New York by
Når bandet stoppa å spele
Ulte dei ut for meir
Sinatra svingte seg
Alle dei fulle song
Vi kyssa i eit hjørne
Også dansa gjennom natta

The boys of the NYPD choir

Still singing "Galway Bay"

And the bells were ringing out

For Christmas day

Gutta i NYPD koret
Song "Galway Bay"
Og bjellene ringte
For juledag

You're a bum

You're a punk

You're an old slut on junk

Lying there almost dead on a drip in that bed

You scumbag, you maggot

You cheap lousy faggot

Happy Christmas you arse

I prey God it's our last

Du er ein boms
Du er ein pøbel
Du er en gamal tøs på dop
Ligger der, nesten dau, på ei dråpe i ein seng
Din drittsekk, din mark
Din gjerrige, ubrukelige homse
God jul, din rass
Eg ber til Gud at dette er vår siste

[Bilde]

//Julie

Flammen & Citronen

Flammen og Citronen er en dansk drama/action film regissert av Ole Christian Madsen. Filmen er basert på virkelige hendelser fortalt av øyevitner som opplevde Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmith under krigen. Begge døde i oktober 1944 av aksjoner rettet mot dem av Gestapo. Bent er spilt av Thure Lindhardt, og Jøgen av Mads Mikkelsen.

Filmen drar deg av gårde hele tiden uten å gi pusterom, og spenningen holdes jevnt oppe.

Vi følger de to vennene Bent og Jørgen, kjent under kodenavnene "Flammen" og "Sitronen", gjennom deres kamp i krigen, der de jobber under Aksel Winther(Peter Mygind) i en motstandsbevegelse mot nazistene som har tatt over Danmark.

Krigen byr på mye, men lite godt. Bent finner alikevel kjærligheten i en vakker dame ved navn Ketty. Men i krigen er det vanskelig å si hvem man kan stole på, og det er akkurat tilliten som setter forholdet på prøve. Filmen er underholdene og engasjerende og det er ikke lite som skjer mens våre to hovedpersoner atter havner i konflikter eller blåser hodet av fienden, en etter en.

Samtidig som Bent jakter hodet på sitt største mål, Hoffmann(Christian Berkel), blir han hindret, og den store konflikten er, hvem er til å stole på og hvem ikke? Hvem jobber imot, og hvem for? Hvem snakker sant, og hvem lyver? Å stole på feil person vil vise seg å koste...

Filmen er engasjerende, spennende og innholdsrik. Starten kan være litt treg og lite nytt skjer, men den lader opp mot en rystende avsluttning med blod og kruttrøyk.

Skuespillerne har funnet seg godt til rette i rollene sine og overbeviser som Bent og Mikkel, innlevelsen for oss tilskuere blir lett stor og dette er to menn du bryr deg om, samtidig som de kan irritere til de grader.

Kostymene og kulissene forteller straks når og hvor vi er, og side om side med Max Manus filmen vil jeg si denne filmen skildrer en flott historie fra krigens skygger med mange hendeler, både de om krigen og de vi kan kjenne oss igjen i idag.

Etterhvert som filmen ruller graves det frem et viktig budskap. Ikke nødvendigvis et budskap om rett moral, men filmen forteller at i krig kan det meste skje og at tillit er noe som både er sjeldent og som koster. Filmen forteller oss historien om to danske menn, som kjempet og ofret.

BILDENE ER HENTET HER

Asif, Asif, Asif

I norsken fikk vi i lekse å lese en roman, for så å presentere den. Og nå skal jeg fortelle litt kort og enkelt om denne romanen som jeg leste.

Boken "Asif, Asif, Asif" er en kort ungdomsroman skrevet av Anne C. Østby.
Boken omhandler nåtiden, det er iallefall inntrykket du får siden alt er veldig moderne. Vi befinner oss i USA, og i hodet på Anette, en norsk jente som er utvekslingsstudent i USA. Sammen med henne treffer vi hennes nye venner, som enten er amerikanske eller utvekslingsstudenter selv, blant annet Mark, Indigo, Judith og fler.
Ikke bare møter Anette nye venner, men hun faller også pladask for den kjekke, pakistanske gutten Asif.
Han er alt som betyr noe for henne, og hun drømmer om å dele livet med han. Noe som er vanskelig, fordi de har så forskjellige bakgrunner, fortider, kulturer, liv og fremtider. Hun er norsk, blond og har levd livet ganske bekymringsfritt, mens han er pakistansk, mørk og har levd livet i en verden med rasisme, mistenksomhet og mistillit.

Boken fokuserer masse på rasisme og forskjeller. Og derfor vil jeg si at dette helt klart er temaet for boken. Hvert kapittel starter med en liten nyhet som omhandler terror angrep verden rundt, fra Irak til Sverige.
Dessuten fokuserer også Anette på rasismen og urettferdigheten. Mer enn noe annet ønsker hun dette vekk, og hun hater det. Hun deltar på alle demostrasjoner og gjør alt hun kan for å hviske ut forskjellene eller for å beskytte de som blir rasistisk behandlet. Innimellom fokuserer hun så mye på dette at hun nesten markerer det enda mer.

"Du er hvit, du vil ikke forstå" er noe hun hører fra fler, blant annet Asif, som hun blir kjæreste med. Hun hater dette. Hun mener selv hun forstår, og hun skjønner ikke hvorfor de ikke da kan få henne til å forstå om hun ikke gjør det.

Selv synes jeg boken var spennende. Litt treg i starten, men så skyter den fart og spenningen øker ut mot slutten. Mye skjer, men alikevel så føler jeg boken ble for kort til at man klarte å bli glad i karakterene. Det er tydelig at forfatteren prøver å få frem medfølelse med dem og sjebnene de er tildelt, men dette lykkes ikke helt siden man ikke kjenner karakterene nok til å.. ja på en måte "bry seg".
Ellers er boken en liten oppvekker og omhandler et viktig tema.
Boken passer nok til ungdom fra alder 13-15, men selv synes jeg kanskje den ble litt for lettlest. Boken har en fin illustrert forside og Østby skriver godt, men skildrer lite, og bruker korte setninger.

Om du vil lese mer om boken eller forfatteren kan du se her.

Illustrasjon: tegnet av meg