Eventyr i New York

Hei! I norsken hadde vi som oppgave å oversette en julesang til nynorsk fra engelsk. Og vi fikk en av mine favorittsanger: "Fairytale in New York"! Den er sunget av The Pogues med Kirsty MacColl.

Vi fikk ikke oversatt hele men her er de versene vi fikk oversatt(først engelsk, så nynorsk):

It was Christmas Eve bebe

In the drunk tank

An old man said to me, won't see another one

And then he sang a song

I turned my face away

And dreamed about you

Det var julaften kjære
I fylla
Ein gamal mann sa til meg, vil ikkje se ein til
Også song han ein song
Den sjeldne gamle whiskey/heimebrent
Eg snudde mitt anletet vekk
Og eg drøymde om deg

Got on a lucky one

Came in eighteen to one

I've got a feeling

This year's for me and you

So happy Christmas

I love you baby

I can se a better time

When all our dreams come true

Kom på ein heldig ein
Kom inn 18 på ett
Eg har ein kjensla
Dette år er for meg og deg
Så god jul
Eg elskar deg kjære
Eg kan sjå ein bettre tid
Når alle våre drøymar blir sanne

You were handsome

You were pretty

Queen of New York city

When the band finished playing

They howled out for more

Sinatra was swinging,

All the drunks they were singing

We kissed on the corner

Then dances through the night

Du var ein kjekkas
Du var ei pen ei
Dronninga av New York by
Når bandet stoppa å spele
Ulte dei ut for meir
Sinatra svingte seg
Alle dei fulle song
Vi kyssa i eit hjørne
Også dansa gjennom natta

The boys of the NYPD choir

Still singing "Galway Bay"

And the bells were ringing out

For Christmas day

Gutta i NYPD koret
Song "Galway Bay"
Og bjellene ringte
For juledag

You're a bum

You're a punk

You're an old slut on junk

Lying there almost dead on a drip in that bed

You scumbag, you maggot

You cheap lousy faggot

Happy Christmas you arse

I prey God it's our last

Du er ein boms
Du er ein pøbel
Du er en gamal tøs på dop
Ligger der, nesten dau, på ei dråpe i ein seng
Din drittsekk, din mark
Din gjerrige, ubrukelige homse
God jul, din rass
Eg ber til Gud at dette er vår siste

[Bilde]

//Julie

Flammen & Citronen

Flammen og Citronen er en dansk drama/action film regissert av Ole Christian Madsen. Filmen er basert på virkelige hendelser fortalt av øyevitner som opplevde Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmith under krigen. Begge døde i oktober 1944 av aksjoner rettet mot dem av Gestapo. Bent er spilt av Thure Lindhardt, og Jøgen av Mads Mikkelsen.

Filmen drar deg av gårde hele tiden uten å gi pusterom, og spenningen holdes jevnt oppe.

Vi følger de to vennene Bent og Jørgen, kjent under kodenavnene "Flammen" og "Sitronen", gjennom deres kamp i krigen, der de jobber under Aksel Winther(Peter Mygind) i en motstandsbevegelse mot nazistene som har tatt over Danmark.

Krigen byr på mye, men lite godt. Bent finner alikevel kjærligheten i en vakker dame ved navn Ketty. Men i krigen er det vanskelig å si hvem man kan stole på, og det er akkurat tilliten som setter forholdet på prøve. Filmen er underholdene og engasjerende og det er ikke lite som skjer mens våre to hovedpersoner atter havner i konflikter eller blåser hodet av fienden, en etter en.

Samtidig som Bent jakter hodet på sitt største mål, Hoffmann(Christian Berkel), blir han hindret, og den store konflikten er, hvem er til å stole på og hvem ikke? Hvem jobber imot, og hvem for? Hvem snakker sant, og hvem lyver? Å stole på feil person vil vise seg å koste...

Filmen er engasjerende, spennende og innholdsrik. Starten kan være litt treg og lite nytt skjer, men den lader opp mot en rystende avsluttning med blod og kruttrøyk.

Skuespillerne har funnet seg godt til rette i rollene sine og overbeviser som Bent og Mikkel, innlevelsen for oss tilskuere blir lett stor og dette er to menn du bryr deg om, samtidig som de kan irritere til de grader.

Kostymene og kulissene forteller straks når og hvor vi er, og side om side med Max Manus filmen vil jeg si denne filmen skildrer en flott historie fra krigens skygger med mange hendeler, både de om krigen og de vi kan kjenne oss igjen i idag.

Etterhvert som filmen ruller graves det frem et viktig budskap. Ikke nødvendigvis et budskap om rett moral, men filmen forteller at i krig kan det meste skje og at tillit er noe som både er sjeldent og som koster. Filmen forteller oss historien om to danske menn, som kjempet og ofret.

BILDENE ER HENTET HER

Asif, Asif, Asif

I norsken fikk vi i lekse å lese en roman, for så å presentere den. Og nå skal jeg fortelle litt kort og enkelt om denne romanen som jeg leste.

Boken "Asif, Asif, Asif" er en kort ungdomsroman skrevet av Anne C. Østby.
Boken omhandler nåtiden, det er iallefall inntrykket du får siden alt er veldig moderne. Vi befinner oss i USA, og i hodet på Anette, en norsk jente som er utvekslingsstudent i USA. Sammen med henne treffer vi hennes nye venner, som enten er amerikanske eller utvekslingsstudenter selv, blant annet Mark, Indigo, Judith og fler.
Ikke bare møter Anette nye venner, men hun faller også pladask for den kjekke, pakistanske gutten Asif.
Han er alt som betyr noe for henne, og hun drømmer om å dele livet med han. Noe som er vanskelig, fordi de har så forskjellige bakgrunner, fortider, kulturer, liv og fremtider. Hun er norsk, blond og har levd livet ganske bekymringsfritt, mens han er pakistansk, mørk og har levd livet i en verden med rasisme, mistenksomhet og mistillit.

Boken fokuserer masse på rasisme og forskjeller. Og derfor vil jeg si at dette helt klart er temaet for boken. Hvert kapittel starter med en liten nyhet som omhandler terror angrep verden rundt, fra Irak til Sverige.
Dessuten fokuserer også Anette på rasismen og urettferdigheten. Mer enn noe annet ønsker hun dette vekk, og hun hater det. Hun deltar på alle demostrasjoner og gjør alt hun kan for å hviske ut forskjellene eller for å beskytte de som blir rasistisk behandlet. Innimellom fokuserer hun så mye på dette at hun nesten markerer det enda mer.

"Du er hvit, du vil ikke forstå" er noe hun hører fra fler, blant annet Asif, som hun blir kjæreste med. Hun hater dette. Hun mener selv hun forstår, og hun skjønner ikke hvorfor de ikke da kan få henne til å forstå om hun ikke gjør det.

Selv synes jeg boken var spennende. Litt treg i starten, men så skyter den fart og spenningen øker ut mot slutten. Mye skjer, men alikevel så føler jeg boken ble for kort til at man klarte å bli glad i karakterene. Det er tydelig at forfatteren prøver å få frem medfølelse med dem og sjebnene de er tildelt, men dette lykkes ikke helt siden man ikke kjenner karakterene nok til å.. ja på en måte "bry seg".
Ellers er boken en liten oppvekker og omhandler et viktig tema.
Boken passer nok til ungdom fra alder 13-15, men selv synes jeg kanskje den ble litt for lettlest. Boken har en fin illustrert forside og Østby skriver godt, men skildrer lite, og bruker korte setninger.

Om du vil lese mer om boken eller forfatteren kan du se her.

Illustrasjon: tegnet av meg