fredag, mai 21
English - Norsk - Francaise
«Det høres ut som om de synger når de snakker», er noe utlendinger kan si om nordmenn og språket vårt. Vi bruker veldig mye vokaler, og har sjeldent mer enn to konsonanter imellom. I tilegg har vi også to vokaler vi er ganske så alene om: æ,ø,å.
Vi går også mye opp og ned i toner når vi snakker.
Også uttaler vi de aller fleste bokstaver, uansett hvor i ordet de står. I fransk derimot uttales ikke bokstaver som s og e i slutten av et ord, eller h i starten. Nordmenn uttaler alle disse i slutten av et ord, og h i starten, selvom lyden er veldig svak og nesten uhørlig.
Norsk og Engelsk var før to veldig like språk og vi kunne forstå hverandre, men idag er språkene veldig forskjellig både i ordforhold og uttale. Engelskmennene uttaler for eksempel «e» slik vi uttaler «i». Men vi har noen ord til felles som «egg» som også uttales nokså likt. Eller «smile» som også er likt i skrivemåte men ikke så likt i utalemåte. Vi har også en del ord som ligner ganske mye i skrivemåte og/eller i lyden. For eksempel ordene «Come» og «Komme».
Det norske språket og fransk, som jeg lærer på skolen, har en del forskjeller. Setningsoppbygningen er som regel forskjellig, noe engelsk og norsk har ganske likt. Og det er veldig få lignende ord i det Norske og Franske språket. Derimot har engelsk og fransk mange ord som kan sammenlignes.
I Fransk setter man for eksempel adjektivet nesten alltid bak substantivet, mens det er omvendt i norsk. Også sier man «jeg meg vasker» mens man sier «jeg vasker meg» på norsk.
Norsk har også veldig mange dialekter og variasjoner av språket, og variasjoner i hvilke ord som brukes for forskjellige ting. For eksempel sier bergenserne «boss» og «disse» istedet for «søppel» og «huske» slik som vi fra oslo området sier.
Det er også andre land som har dialekter, men da er ofte dialektene basert på sosiale klasser i samfunnet. I Norge har vi mange dialekter, og heller forskjeller innenfor hver enkelt dialekt som forteller noe som sosial klasse.
De tre språkene jeg har nevnt er ganske forskjellige når det kommer til bøyning. Jeg vil si at Engelsk har minst bøyning av verbene etter skjønn og antall. Norsk kommer på en andre plass med litt flere bøyninger og til slutt; Fransk!
Vi går også mye opp og ned i toner når vi snakker.
Norsk og Engelsk var før to veldig like språk og vi kunne forstå hverandre, men idag er språkene veldig forskjellig både i ordforhold og uttale. Engelskmennene uttaler for eksempel «e» slik vi uttaler «i». Men vi har noen ord til felles som «egg» som også uttales nokså likt. Eller «smile» som også er likt i skrivemåte men ikke så likt i utalemåte. Vi har også en del ord som ligner ganske mye i skrivemåte og/eller i lyden. For eksempel ordene «Come» og «Komme».
Det norske språket og fransk, som jeg lærer på skolen, har en del forskjeller. Setningsoppbygningen er som regel forskjellig, noe engelsk og norsk har ganske likt. Og det er veldig få lignende ord i det Norske og Franske språket. Derimot har engelsk og fransk mange ord som kan sammenlignes.
I Fransk setter man for eksempel adjektivet nesten alltid bak substantivet, mens det er omvendt i norsk. Også sier man «jeg meg vasker» mens man sier «jeg vasker meg» på norsk.
Norsk har også veldig mange dialekter og variasjoner av språket, og variasjoner i hvilke ord som brukes for forskjellige ting. For eksempel sier bergenserne «boss» og «disse» istedet for «søppel» og «huske» slik som vi fra oslo området sier.
Det er også andre land som har dialekter, men da er ofte dialektene basert på sosiale klasser i samfunnet. I Norge har vi mange dialekter, og heller forskjeller innenfor hver enkelt dialekt som forteller noe som sosial klasse.
De tre språkene jeg har nevnt er ganske forskjellige når det kommer til bøyning. Jeg vil si at Engelsk har minst bøyning av verbene etter skjønn og antall. Norsk kommer på en andre plass med litt flere bøyninger og til slutt; Fransk!
torsdag, april 8
Gutten i den stripete pysjamasen
Denne boken som jeg har lest er skrevet av John Boyne og er en fabelaktig bok som kan underholde enhver aldersgruppe.Jeg vil ikke røpe handlingen for mye, for noen bøker bør en ikke vite for mye om før en leser.
I boken møter vi Bruno, en ung gutt som bor i Berlin med sin søster Gretel, sin mor og sin far. Han er en lystig, liten gutt som helst bare vil leke og har et naivt syn på verden. Men en dag må familien flytte langt vekk til et sted uten rekkverk man kan skli på, og uten andre gutter å leke med. I det nye huset kjeder Bruno seg, og finner en dag ut at han må dra ut på oppdagelsesferd i håp om å finne noe å gjøre i det nye huset.
Forfatteren lykkes veldig bra med å skrive fra en liten gutts synspunkt; barnslig, naivt, uskyldig. Man får et annet innblikk i verden og hendelsene rundt ham. Lille Bruno vet ikke hva annen verdenskrig er. Å se en krig igjennom et lite barns øyne, et tysk barn som lever trygt og tror alle andre også gjør det gjør denne boken noe for seg selv.
Boken er veldig bra, har en anelse treg start før den virkelige handlingen trer frem og slutter med et drastisk vendepunkt. Noe jeg likte med denne boken er at selv om det er veldig lett å la slutten forbli et lite mysterium, så blir allikevel sluttens hendelser oppklart.
Noe av det morsomme og litt spennende med boken er alle de historiske personene og stedene som blir nevnt, men Bruno greier ikke å uttale navnene riktig, så det tar litt tid før en skjønner hvor og hvem det faktisk er snakk om, og alle hans naive håp og måter å se ting på.
Dette er en bok som helt klart er verdt å ta seg tid til!
Bilde funnet her
onsdag, mars 10
Eleganse i bilder
Den israelske sangeren Oren Lavie kom med albumet "The Opposite Side of the Sea" som blant annet inneholdt denne sangen, "Her morning elegance" og musikkvideoen ble fort populær med over 10 millioner visninger på YouTube og han vant en Grammy nominasjon i 2010 for musikkvideoen. Albumet kom ut i januar 2007.
Sjangeren på albumet er Indie, og sangen "Her morning elegance" er en rolig og behagelig sang som i grunn er musikk for de fleste ører i de fleste aldre.
Teksten i sangen er veldig drømmende og enderimene gjør at teksten flyter lett av gårde. Det er litt vanskelig å si hva sangen handler om, men mitt inntrykk er at "she" er en kvinne som er veldig vakker og elegant og man får innrykk av at hun tar lett på ting og er litt drømmende, men så i refrenget får jeg inntrykk av at hun kanskje egentlig ikke har det så bra. At hun kanskje er sjenert og litt redd av seg, og drømmer om en å elske? Musikkvideoen gir et innrykk av at hun savner en å være med.
Musikkvideoen skiller seg fint ut ved at det er ikke filmet, men animert med flere bilder som er satt sammen. Hele videoen foregår på det samme gulvet bare at personene og rekvisitter blir flyttet for å skape et inntrykk av bevegelse. Dette er ganske kult og gjør videoen litt mer spennende å se på.
Videoen forteller nok ingen konkret historie, men allikevel finnes det en historie der. Det som skjer i bildene vi får se passer til teksten og illustrerer mye av det som synges. Derfor vil jeg nok si dette er en blanding av collage og fortellende musikkvideo.
I musikkvideoen møter vi da denne kvinnen og en mann, antagelig den mannen hun da ønsker seg. Artisten selv spiller mannen. Det er ikke et spesielt miljø i videoen siden alt foregår på en madrass og gulvet rundt, men man får inntrykket av at det ofte i videoen er kaldt på grunn av bevegelsene, fargene og rekvisittene. Kvinnen blir utsatt for mye rart i løpet av sangens 3 og et halvt minutter.
Også det at alt skjer på madrassen gir en følelse av at det ikke er virkelig på en måte, bare et eventyr siden jeg forbinder madrasser med søvn som jeg igjen da forbinder med drømmer. Dessuten har kvinnen i videoen øynene lukket hele tiden, ellers med bevegelsene og ansiktsuttrykkene virker hun helt våkne. Mens mannen har øynene åpne og det kan fortelle noe om at hun drømmer om at han er virkelighet, eller det kan understreke det at han er artisten og synger om henne. På slutten åpner hun øynene, nesten litt forskrekket eller "oi, hva skjedde?" som om hele videoen var en drøm. Så reiser hun seg opp og forsvinner ut av bildet. Dette gir meg innrykk av at det var en drøm.
Alt i videoen er filmet/fotografert ovenifra og siden alt kvinnen gjør er liggende på madrassen gjør da dette slik at det ser ut som om hun står oppreist.
Jeg synes videoen er veldig spennende, spesielt fordi den er laget slik den er laget og det er fasinerende å se på den. Videoen understreker fint teksten og gjør teksten mer forståelsesfull.
Videoen gir meg et inntrykk av at artisten er en rolig og snill person med masse kreativitet, og selve videoen og sangen gir en slags ro. Stemmen hans er veldig behagelig og melodien også, selv om teksten er litt trist på en måte, er det en munter sang.
Jeg valgte denne videoen fordi den skiller seg ut, og fordi det er den musikkvideoen som fasinerer meg mest av dem jeg har sett.
Her fant jeg musikkvideoen.Sjangeren på albumet er Indie, og sangen "Her morning elegance" er en rolig og behagelig sang som i grunn er musikk for de fleste ører i de fleste aldre.
Teksten i sangen er veldig drømmende og enderimene gjør at teksten flyter lett av gårde. Det er litt vanskelig å si hva sangen handler om, men mitt inntrykk er at "she" er en kvinne som er veldig vakker og elegant og man får innrykk av at hun tar lett på ting og er litt drømmende, men så i refrenget får jeg inntrykk av at hun kanskje egentlig ikke har det så bra. At hun kanskje er sjenert og litt redd av seg, og drømmer om en å elske? Musikkvideoen gir et innrykk av at hun savner en å være med.
Musikkvideoen skiller seg fint ut ved at det er ikke filmet, men animert med flere bilder som er satt sammen. Hele videoen foregår på det samme gulvet bare at personene og rekvisitter blir flyttet for å skape et inntrykk av bevegelse. Dette er ganske kult og gjør videoen litt mer spennende å se på.
Videoen forteller nok ingen konkret historie, men allikevel finnes det en historie der. Det som skjer i bildene vi får se passer til teksten og illustrerer mye av det som synges. Derfor vil jeg nok si dette er en blanding av collage og fortellende musikkvideo.
I musikkvideoen møter vi da denne kvinnen og en mann, antagelig den mannen hun da ønsker seg. Artisten selv spiller mannen. Det er ikke et spesielt miljø i videoen siden alt foregår på en madrass og gulvet rundt, men man får inntrykket av at det ofte i videoen er kaldt på grunn av bevegelsene, fargene og rekvisittene. Kvinnen blir utsatt for mye rart i løpet av sangens 3 og et halvt minutter.
Også det at alt skjer på madrassen gir en følelse av at det ikke er virkelig på en måte, bare et eventyr siden jeg forbinder madrasser med søvn som jeg igjen da forbinder med drømmer. Dessuten har kvinnen i videoen øynene lukket hele tiden, ellers med bevegelsene og ansiktsuttrykkene virker hun helt våkne. Mens mannen har øynene åpne og det kan fortelle noe om at hun drømmer om at han er virkelighet, eller det kan understreke det at han er artisten og synger om henne. På slutten åpner hun øynene, nesten litt forskrekket eller "oi, hva skjedde?" som om hele videoen var en drøm. Så reiser hun seg opp og forsvinner ut av bildet. Dette gir meg innrykk av at det var en drøm.
Alt i videoen er filmet/fotografert ovenifra og siden alt kvinnen gjør er liggende på madrassen gjør da dette slik at det ser ut som om hun står oppreist.
Jeg synes videoen er veldig spennende, spesielt fordi den er laget slik den er laget og det er fasinerende å se på den. Videoen understreker fint teksten og gjør teksten mer forståelsesfull.
Videoen gir meg et inntrykk av at artisten er en rolig og snill person med masse kreativitet, og selve videoen og sangen gir en slags ro. Stemmen hans er veldig behagelig og melodien også, selv om teksten er litt trist på en måte, er det en munter sang.
Jeg valgte denne videoen fordi den skiller seg ut, og fordi det er den musikkvideoen som fasinerer meg mest av dem jeg har sett.
Her kan du lese teksten
mandag, mars 8
Perlebryggeriet
I februar leste jeg boken Perlebryggeriet skrevet av Jenny Hval. Boken er hennes debut roman, og har fått god kritikk.
Selv vet jeg ikke helt om dette var den rette boken for meg. Den hadde en treg start, og høydepunktene var vake. Boken er særegen skrevet, med de merkeligste beskrivelser og hendelser.
I boken møter vi Jo som skal studere biologi i USA. Jo flytter inn hos en jente som heter Carral. De to jentene bor i en leilighet formet ut av et gammelt bryggeri, en leilighet der det ikke finnes privatliv. I følge Jo kan hun høre hver eneste lyd i huset; Carrel som beveger seg i søvne inne på rommet sitt, eplene som gnisser mot hverandre i skapet, soppen som vokser på badet. Ja, for Jo er veldig interessert i sopper og særlig da den hvite soppen som vokser på badekaret deres. Og enda en rar ting er at Jo hele tiden skildrer måten folk tisser på.
Og ting blir ikke mindre rart når nabomannen begynner å skrive diktroman om dem og legger an på begge jentene. Slutten er upresis, og en må selv tenke ut ifra det man blir gitt, hva som egentlig hendte. Boken blir litt for "innelukket" og utfordrer leseren til og selv å tolke alt som skjer, og det er nok derfor den ikke helt falt i smak hos meg. Jeg liker best å ha full oversikt over det som skjer.
bilde: her
I boken møter vi Jo som skal studere biologi i USA. Jo flytter inn hos en jente som heter Carral. De to jentene bor i en leilighet formet ut av et gammelt bryggeri, en leilighet der det ikke finnes privatliv. I følge Jo kan hun høre hver eneste lyd i huset; Carrel som beveger seg i søvne inne på rommet sitt, eplene som gnisser mot hverandre i skapet, soppen som vokser på badet. Ja, for Jo er veldig interessert i sopper og særlig da den hvite soppen som vokser på badekaret deres. Og enda en rar ting er at Jo hele tiden skildrer måten folk tisser på.
Og ting blir ikke mindre rart når nabomannen begynner å skrive diktroman om dem og legger an på begge jentene. Slutten er upresis, og en må selv tenke ut ifra det man blir gitt, hva som egentlig hendte. Boken blir litt for "innelukket" og utfordrer leseren til og selv å tolke alt som skjer, og det er nok derfor den ikke helt falt i smak hos meg. Jeg liker best å ha full oversikt over det som skjer.
bilde: her
torsdag, februar 25
Kunst igjennom en linse
Jeg kunne tenke meg å drive med reklamefilmer. Det hadde vært gøy! Men jeg vil være journalist i et blad eller magasin, eller kanskje forfatter? Jeg vet jeg skal fotografere, uansett hvilken sammenheng. Og jeg vil illustrere ting. Ja, alt jeg vil drive med faller innenfor sammensatte tekster.
Fotografere ja, det er noe jeg har drevet med noen år. Jeg har min Canon EOS 350D som jeg er ganske så avhengig av, og liker å ta bilder av - egentlig alt. Dette er en viktig hobby for meg og jeg liker veldig godt å ta bilder av ting og senere redigere bildene og slikt. Jeg liker å se verden igjennom kameralinsen.
Alle bildene i dette innlegget er tatt av meg. Bildet av blomstene tok jeg i sommer, mens det av duene i høst. Det ble tatt nede ved elven i Sandvika. Glassmaneten og kuen er også fra i sommer. Glassmaneten er fra Tjøme og kuen fra Hvitsten
søndag, januar 31
Himmelen spjærer og jeg er redd
På skolen har vi jobbet med lyrikk, og jeg har da sammenlignet de to sangene Tyven Tyven, av Dum Dum Boys og Jeg er redd av Jokke & Valentinerne.
Disse to sangene er ganske forskjellige, samtidig som likhetene er der. I Tyven Tyven er det ganske åpenbart at sangen handler om noe dystert, men hva er ikke like lett å skjønne med det første. Mens i Jeg er redd er det et enklere språk, men samtidig sangen og teksten kan forvirre. Sangen virker ganske sarkastisk når det synges først om hvor fint noe ser ut, også på neste linje kommer sannheten frem om hvordan virkeligheten er bak fasaden. Musikken er veldig lyster i motsetningen til musikken i Tyven Tyven som er nasal og litt dyster, samtidig som den har en klar tone.
Jeg er redd:
Tyven Tyven:
Tyven Tyven handler om at noen er død, revet bort. Han som skrev sangen hadde akkurat mistet datteren sin så det forklarer teksten veldig godt. I sangen blir døden omtalt som en tyv, som har røvet datteren. Jeg er redd handler om en som forteller om livet sitt, som er ser så fantastisk ut, men ailkevel klarer personen å bare se de negative detaljene som blir skjult bak fasaden. Personen er redd, men for hva er vanskelig å skjønne. Det kan være skrekken for det nye og skrekken for å miste all posivitet og forsvinne i deprisjonen. Musikken understreker bra sangens tema og budskap siden den er lyster og da står til en sterk kontrast til det negative i sangen, men kommer godt med til det positive. Musikken kan også illustrere jeg-personens ønske om å være mer positiv.
Sangen Tyven Tyven er full av setninger som må tolkes og leses mellom linjene på, med metaforer og symboler. For eksempel er øyenstenen et symbol på noen som er tapt, men som sto en nær. Ljåen er et symbol på død. Ljåen brukes for å kysse gress, altså dette kan tolkes som at ljåen skjærer ned liv og tar dem. "Spjærer åpen himmel, ingen er trygg på engen" kan bety at det beskyttende taket på en måte rives bort og du er et lett bytte på åpen mark(engen). Slik som når en er på jakt, så er det ofte lettest å skyte byttet på en eng, der det ikke har stort å gjemme seg bak.Det at de synger at de prøvde å gjemme øyenstenen for tyven(døden) kan referere til at hun kanskje var syk og de gjorde alt de kunne for å holde henne i livet. Det er en del rim, men de aller fleste er hjelperim slike som "ljåen - en", "bøter - hjerter". Det er også noen enderim.
Jeg er redd har og rim i seg, som faktisk rimer ordentlig, men rimmønsteret er veldig rotete. Innimellom kommer det et ord som ikke rimer på noe, også er det vers der nesten hele verset har enderim med samme endelse. Også er det en del kryssrim, og rim som hopper over tre linjer før de rimer på et ord.
Jeg er redd er ikke like dyp på samme måte som Tyven Tyven, men istedet er den litt vanskelig å tolke på grunn av det skiftende humøret, men ordforådet er mye mer hverdagslig.
Temaet/budskapet i Tyven Tyven er død og at noe kjært er borte, og at selvom øyenstenen er borte vil hun aldri glemmes, mens i Jeg er redd, kan det være at man må tenke mer positivt, men at selvom man ser de positive tingene i livet kan det være vanskelig å la dem telle mer enn de negative.
Tekstene:
Tyven Tyven
Jeg er redd
Disse to sangene er ganske forskjellige, samtidig som likhetene er der. I Tyven Tyven er det ganske åpenbart at sangen handler om noe dystert, men hva er ikke like lett å skjønne med det første. Mens i Jeg er redd er det et enklere språk, men samtidig sangen og teksten kan forvirre. Sangen virker ganske sarkastisk når det synges først om hvor fint noe ser ut, også på neste linje kommer sannheten frem om hvordan virkeligheten er bak fasaden. Musikken er veldig lyster i motsetningen til musikken i Tyven Tyven som er nasal og litt dyster, samtidig som den har en klar tone.
Jeg er redd:
Tyven Tyven:
Tyven Tyven handler om at noen er død, revet bort. Han som skrev sangen hadde akkurat mistet datteren sin så det forklarer teksten veldig godt. I sangen blir døden omtalt som en tyv, som har røvet datteren. Jeg er redd handler om en som forteller om livet sitt, som er ser så fantastisk ut, men ailkevel klarer personen å bare se de negative detaljene som blir skjult bak fasaden. Personen er redd, men for hva er vanskelig å skjønne. Det kan være skrekken for det nye og skrekken for å miste all posivitet og forsvinne i deprisjonen. Musikken understreker bra sangens tema og budskap siden den er lyster og da står til en sterk kontrast til det negative i sangen, men kommer godt med til det positive. Musikken kan også illustrere jeg-personens ønske om å være mer positiv.
Sangen Tyven Tyven er full av setninger som må tolkes og leses mellom linjene på, med metaforer og symboler. For eksempel er øyenstenen et symbol på noen som er tapt, men som sto en nær. Ljåen er et symbol på død. Ljåen brukes for å kysse gress, altså dette kan tolkes som at ljåen skjærer ned liv og tar dem. "Spjærer åpen himmel, ingen er trygg på engen" kan bety at det beskyttende taket på en måte rives bort og du er et lett bytte på åpen mark(engen). Slik som når en er på jakt, så er det ofte lettest å skyte byttet på en eng, der det ikke har stort å gjemme seg bak.Det at de synger at de prøvde å gjemme øyenstenen for tyven(døden) kan referere til at hun kanskje var syk og de gjorde alt de kunne for å holde henne i livet. Det er en del rim, men de aller fleste er hjelperim slike som "ljåen - en", "bøter - hjerter". Det er også noen enderim.
Jeg er redd har og rim i seg, som faktisk rimer ordentlig, men rimmønsteret er veldig rotete. Innimellom kommer det et ord som ikke rimer på noe, også er det vers der nesten hele verset har enderim med samme endelse. Også er det en del kryssrim, og rim som hopper over tre linjer før de rimer på et ord.
Jeg er redd er ikke like dyp på samme måte som Tyven Tyven, men istedet er den litt vanskelig å tolke på grunn av det skiftende humøret, men ordforådet er mye mer hverdagslig.
Temaet/budskapet i Tyven Tyven er død og at noe kjært er borte, og at selvom øyenstenen er borte vil hun aldri glemmes, mens i Jeg er redd, kan det være at man må tenke mer positivt, men at selvom man ser de positive tingene i livet kan det være vanskelig å la dem telle mer enn de negative.
Tekstene:
Tyven Tyven
Jeg er redd
Abonner på:
Innlegg (Atom)
