onsdag, mars 10

Eleganse i bilder




Den israelske sangeren Oren Lavie kom med albumet "The Opposite Side of the Sea" som blant annet inneholdt denne sangen, "Her morning elegance" og musikkvideoen ble fort populær med over 10 millioner visninger på YouTube og han vant en Grammy nominasjon i 2010 for musikkvideoen. Albumet kom ut i januar 2007.
Sjangeren på albumet er Indie, og sangen "Her morning elegance" er en rolig og behagelig sang som i grunn er musikk for de fleste ører i de fleste aldre.

Teksten i sangen er veldig drømmende og enderimene gjør at teksten flyter lett av gårde. Det er litt vanskelig å si hva sangen handler om, men mitt inntrykk er at "she" er en kvinne som er veldig vakker og elegant og man får innrykk av at hun tar lett på ting og er litt drømmende, men så i refrenget får jeg inntrykk av at hun kanskje egentlig ikke har det så bra. At hun kanskje er sjenert og litt redd av seg, og drømmer om en å elske? Musikkvideoen gir et innrykk av at hun savner en å være med.

Musikkvideoen skiller seg fint ut ved at det er ikke filmet, men animert med flere bilder som er satt sammen. Hele videoen foregår på det samme gulvet bare at personene og rekvisitter blir flyttet for å skape et inntrykk av bevegelse. Dette er ganske kult og gjør videoen litt mer spennende å se på.
Videoen forteller nok ingen konkret historie, men allikevel finnes det en historie der. Det som skjer i bildene vi får se passer til teksten og illustrerer mye av det som synges. Derfor vil jeg nok si dette er en blanding av collage og fortellende musikkvideo.

I musikkvideoen møter vi da denne kvinnen og en mann, antagelig den mannen hun da ønsker seg. Artisten selv spiller mannen. Det er ikke et spesielt miljø i videoen siden alt foregår på en madrass og gulvet rundt, men man får inntrykket av at det ofte i videoen er kaldt på grunn av bevegelsene, fargene og rekvisittene. Kvinnen blir utsatt for mye rart i løpet av sangens 3 og et halvt minutter.
Også det at alt skjer på madrassen gir en følelse av at det ikke er virkelig på en måte, bare et eventyr siden jeg forbinder madrasser med søvn som jeg igjen da forbinder med drømmer. Dessuten har kvinnen i videoen øynene lukket hele tiden, ellers med bevegelsene og ansiktsuttrykkene virker hun helt våkne. Mens mannen har øynene åpne og det kan fortelle noe om at hun drømmer om at han er virkelighet, eller det kan understreke det at han er artisten og synger om henne. På slutten åpner hun øynene, nesten litt forskrekket eller "oi, hva skjedde?" som om hele videoen var en drøm. Så reiser hun seg opp og forsvinner ut av bildet. Dette gir meg innrykk av at det var en drøm.

Alt i videoen er filmet/fotografert ovenifra og siden alt kvinnen gjør er liggende på madrassen gjør da dette slik at det ser ut som om hun står oppreist.
Jeg synes videoen er veldig spennende, spesielt fordi den er laget slik den er laget og det er fasinerende å se på den. Videoen understreker fint teksten og gjør teksten mer forståelsesfull.
Videoen gir meg et inntrykk av at artisten er en rolig og snill person med masse kreativitet, og selve videoen og sangen gir en slags ro. Stemmen hans er veldig behagelig og melodien også, selv om teksten er litt trist på en måte, er det en munter sang.
Jeg valgte denne videoen fordi den skiller seg ut, og fordi det er den musikkvideoen som fasinerer meg mest av dem jeg har sett.
Her fant jeg musikkvideoen.
Her kan du lese teksten

mandag, mars 8

Perlebryggeriet

I februar leste jeg boken Perlebryggeriet skrevet av Jenny Hval. Boken er hennes debut roman, og har fått god kritikk.
Selv vet jeg ikke helt om dette var den rette boken for meg. Den hadde en treg start, og høydepunktene var vake. Boken er særegen skrevet, med de merkeligste beskrivelser og hendelser.
I boken møter vi Jo som skal studere biologi i USA. Jo flytter inn hos en jente som heter Carral. De to jentene bor i en leilighet formet ut av et gammelt bryggeri, en leilighet der det ikke finnes privatliv. I følge Jo kan hun høre hver eneste lyd i huset; Carrel som beveger seg i søvne inne på rommet sitt, eplene som gnisser mot hverandre i skapet, soppen som vokser på badet. Ja, for Jo er veldig interessert i sopper og særlig da den hvite soppen som vokser på badekaret deres. Og enda en rar ting er at Jo hele tiden skildrer måten folk tisser på.
Og ting blir ikke mindre rart når nabomannen begynner å skrive diktroman om dem og legger an på begge jentene. Slutten er upresis, og en må selv tenke ut ifra det man blir gitt, hva som egentlig hendte. Boken blir litt for "innelukket" og utfordrer leseren til og selv å tolke alt som skjer, og det er nok derfor den ikke helt falt i smak hos meg. Jeg liker best å ha full oversikt over det som skjer.

bilde: her