Denne boken som jeg har lest er skrevet av John Boyne og er en fabelaktig bok som kan underholde enhver aldersgruppe.Jeg vil ikke røpe handlingen for mye, for noen bøker bør en ikke vite for mye om før en leser.
I boken møter vi Bruno, en ung gutt som bor i Berlin med sin søster Gretel, sin mor og sin far. Han er en lystig, liten gutt som helst bare vil leke og har et naivt syn på verden. Men en dag må familien flytte langt vekk til et sted uten rekkverk man kan skli på, og uten andre gutter å leke med. I det nye huset kjeder Bruno seg, og finner en dag ut at han må dra ut på oppdagelsesferd i håp om å finne noe å gjøre i det nye huset.
Forfatteren lykkes veldig bra med å skrive fra en liten gutts synspunkt; barnslig, naivt, uskyldig. Man får et annet innblikk i verden og hendelsene rundt ham. Lille Bruno vet ikke hva annen verdenskrig er. Å se en krig igjennom et lite barns øyne, et tysk barn som lever trygt og tror alle andre også gjør det gjør denne boken noe for seg selv.
Boken er veldig bra, har en anelse treg start før den virkelige handlingen trer frem og slutter med et drastisk vendepunkt. Noe jeg likte med denne boken er at selv om det er veldig lett å la slutten forbli et lite mysterium, så blir allikevel sluttens hendelser oppklart.
Noe av det morsomme og litt spennende med boken er alle de historiske personene og stedene som blir nevnt, men Bruno greier ikke å uttale navnene riktig, så det tar litt tid før en skjønner hvor og hvem det faktisk er snakk om, og alle hans naive håp og måter å se ting på.
Dette er en bok som helt klart er verdt å ta seg tid til!
Bilde funnet her
