Himmelen spjærer og jeg er redd

På skolen har vi jobbet med lyrikk, og jeg har da sammenlignet de to sangene Tyven Tyven, av Dum Dum Boys og Jeg er redd av Jokke & Valentinerne.

Disse to sangene er ganske forskjellige, samtidig som likhetene er der. I Tyven Tyven er det ganske åpenbart at sangen handler om noe dystert, men hva er ikke like lett å skjønne med det første. Mens i Jeg er redd er det et enklere språk, men samtidig sangen og teksten kan forvirre. Sangen virker ganske sarkastisk når det synges først om hvor fint noe ser ut, også på neste linje kommer sannheten frem om hvordan virkeligheten er bak fasaden. Musikken er veldig lyster i motsetningen til musikken i Tyven Tyven som er nasal og litt dyster, samtidig som den har en klar tone.

Jeg er redd:

Tyven Tyven:


Tyven Tyven handler om at noen er død, revet bort. Han som skrev sangen hadde akkurat mistet datteren sin så det forklarer teksten veldig godt. I sangen blir døden omtalt som en tyv, som har røvet datteren. Jeg er redd handler om en som forteller om livet sitt, som er ser så fantastisk ut, men ailkevel klarer personen å bare se de negative detaljene som blir skjult bak fasaden. Personen er redd, men for hva er vanskelig å skjønne. Det kan være skrekken for det nye og skrekken for å miste all posivitet og forsvinne i deprisjonen. Musikken understreker bra sangens tema og budskap siden den er lyster og da står til en sterk kontrast til det negative i sangen, men kommer godt med til det positive. Musikken kan også illustrere jeg-personens ønske om å være mer positiv.

Sangen Tyven Tyven er full av setninger som må tolkes og leses mellom linjene på, med metaforer og symboler. For eksempel er øyenstenen et symbol på noen som er tapt, men som sto en nær. Ljåen er et symbol på død. Ljåen brukes for å kysse gress, altså dette kan tolkes som at ljåen skjærer ned liv og tar dem. "Spjærer åpen himmel, ingen er trygg på engen" kan bety at det beskyttende taket på en måte rives bort og du er et lett bytte på åpen mark(engen). Slik som når en er på jakt, så er det ofte lettest å skyte byttet på en eng, der det ikke har stort å gjemme seg bak.Det at de synger at de prøvde å gjemme øyenstenen for tyven(døden) kan referere til at hun kanskje var syk og de gjorde alt de kunne for å holde henne i livet. Det er en del rim, men de aller fleste er hjelperim slike som "ljåen - en", "bøter - hjerter". Det er også noen enderim.
Jeg er redd har og rim i seg, som faktisk rimer ordentlig, men rimmønsteret er veldig rotete. Innimellom kommer det et ord som ikke rimer på noe, også er det vers der nesten hele verset har enderim med samme endelse. Også er det en del kryssrim, og rim som hopper over tre linjer før de rimer på et ord.
Jeg er redd er ikke like dyp på samme måte som Tyven Tyven, men istedet er den litt vanskelig å tolke på grunn av det skiftende humøret, men ordforådet er mye mer hverdagslig.

Temaet/budskapet i Tyven Tyven er død og at noe kjært er borte, og at selvom øyenstenen er borte vil hun aldri glemmes, mens i Jeg er redd, kan det være at man må tenke mer positivt, men at selvom man ser de positive tingene i livet kan det være vanskelig å la dem telle mer enn de negative.

Tekstene:
Tyven Tyven
Jeg er redd

Just like heaven

Sangen jeg skal skrive om er en veldig søt sang som heter "Just like heaven" av The Cure. Sangen handler om kjærlighet og er en feel good sang, samtidig som den er trist, men du trenger ingen kunnskaper av noe slag fra før for å forstå sangen, utenom. Jeg har aldri helt tenkt over hva sangen faktisk handler om før nå, når jeg har måttet analysere den og lese igjennom teksten. Men jeg fant ut at teksten er ganske dyp og kan tolkes på flere måter.

Den er ganske vanskelig å tolke, men jeg en tolkning jeg tror stemmer:
Den kan tolkes slik at jeg personen, eller personen som synger, har en jente som elsker han og lover han omtrent livet sitt og at hun elsker han, men at han ikke klarer å vise henne sin kjærlighet helt eller at han ikke vet om han elsker henne, og en dag når han våkner er hun borte fordi han aldri gjengjeldte kjærligheten. Og når hun er borte merker han tapet, og ensomheten. "Du vet ikke hva du har, før du har mistet det".
Dette utdraget viser hvordan han ikke viser følelsene sine eller gjengjelder hennes, og at hun spør hvorfor:
"Why are you so far awa?” she said
"Why won't you ever know that I'm in love with you?
That I'm in love with you?"

Her er et utdrag som viser hvordan han merker kjærligheten for henne når hun er borte:
And I found myself alone, alone, alone above a raging sea
Stole the only girl I loved, drowned her deep inside of me

Sangen er en ganske trist sang sånn sett, og dette forsterkes med vokalen og hvordan Robert Smith synger. Dessuten forsterkes det mye av melodien som er trist, samtidig fengende og litt glad og, ja, forelsket.
Sangen bruker masse gjentakelser hele tiden, gjerne på slutten av hvert vers og refreng.
For eksempel i det ene verset:
You're just like a dream
You're just like a dream

Det er brukt en del bilder for å forklare ting slik som,
Dancing in the deepest oceans
Twisting in the water
Og…
Drowned her deep inside of me
Disse er slags metaforer for å forklare følelsene til den som synger.
Ellers er sangen ikke knyttet noe spesielt til samfunnskritikk.
Sangen(det er ganske lang intro før vokal):
 










[bildet: her]

Basert på vinterens ord

Vinterdikt

Det er kaldt utenfor hytta
De fryser
Selv om de har skjerf, jakker, hansker og luer på
De skal ut for hogge juletre
De har på seg ski, og fryser
I hytta er det varmt

Foran peisen
Der henger det strømper
Det er ferie
Krystallene daler
Og legger et hvitt lag med snø utenfor hytta
Nisser går på skøyter på isen

Vi er bleke og handler julegaver
I kveld kommer julenissen
For nå er det jul
Snøen er kram
Nå er ferien over
Nå er det bare is og sludd
Men det er fortsatt kaldt

Bilde [her]

Et Kaldt Dikt

Vinterdiktet
Kom stakende på ski midt i november
Det bar snø med seg i en sekk på ryggen
Og kulda i nesa.
Føttene var blå tvers igjennom.
Ikke alle syntes vinteren kom passende.
Mange hutret at det der
Var da temmelig kaldt
Jaha.



Dette diktet tar utgangspunkt i "Et Uansvarlig Dikt" av Kolbein Falkeid
(bildet er linket)